Høgskolen i Gjøvik

HiG > Nyheter > Arkiv > Cyberforsvaret

Første doktorgrad til «Cyberforsvaret»

Geir Olav Dyrkolbotn

Geir Olav Dyrkolbotn forsvarte mandag 12.desember sin doktorgradsavhandling innen informasjonssikkerhet.

Pressemelding 12. desember 2011, Høgskolen i Gjøvik og Forsvarets Informasjonsinfrastruktur.

Mandag 12. desember 2011 ble Major og Sivilingeniør Geir Olav Dyrkolbotn første doktorgradsinnehaver i Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Major Dyrkolbotn bringer med seg fersk og verdifull spisskompetanse som vil være viktig når Forsvaret skal beskytte seg mot fremtidens utfordringer. Den nybakte doktoren i informasjonssikkerhet fortsetter nå sin tjeneste ved Forsvarets informasjonsinfrastruktur, hvor han vil jobbe med emisjonssikkerhet og cyberforsvar ved Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) på Jørstadmoen.

Major Dyrkolbotns doktorgrad er den andre som kommer ut av Høgskolen i Gjøvik (HIG). Den første disputasen ble gjennomført i november. -Støtten fra HIG og kompetansen de har bidratt med i denne prosessen har vært uvurderlig. Det har vært en lang og krevende prosess som det er godt nå å være ferdig med, oppsummerer den nå Dr. Geir Olav Dyrkolbotn.

Prosessorstråling

Dyrkolbotns oppgave tar for seg problemstillingen med tap av informasjon fra mikroprosessorer. -Det er et kjent problem at mikroprosessorer lekker sensitiv informasjon fra kanaler som strømforbruk og elektromagnetisk stråling.

-Avhandlingen vurderer hvordan elektromagnetisk stråling kan avdekke innholdet i en mikroprosessor, sier Dyrkolbotn.

I en verden hvor stadig mer informasjon bæres av forskjellige enheter som baserer seg på mikroprosessorer, og i økende grad benytter dem til å håndtere sensitiv informasjon, blir det viktig å beskytte enhetene og informasjonen de inneholder. -Dette er utfordringer som er meget dagsaktuelle. Arenaer som Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetskonferanse og Paranoia-konferansen i år har alle vist at informasjonssikring er viktige utfordringer, og utfordringer som bare blir større, sier generalmajor Roar Sundseth som er Dyrkolbotns sjef i Forsvaret.

-Det er gledelig, og viktig, for Forsvaret å få ansatte med fersk kunnskap og spisskompetanse på dette området, sier Sundseth.

Rektor Jørn Wroldsen ved Høgskolen i Gjøvik er svært fornøyd med at Forsvaret satser på å utvikle sin kompetanse innen informasjonssikkerhet i samarbeid med HiG.
-Informasjonssikkerhet blir bare viktigere og viktigere innen alle samfunnsarenaer og vi trenger denne kompetansen for å takle fremtidens utfordringer. Dyrkolbotns doktorgradsavhandling gir verdifull kunnskap til fagfeltet, sier Wroldsen.

-Vi har bygd opp et sterkt og internasjonalt fagmiljø innen informasjonssikkerhet over flere år, nå ser vi virkelig gevinsten av denne satsingen ved at doktorgradskandidatene blir ferdige og er klare til tjeneste i samfunnet, fastslår Wroldsen. 

Fokusområde

Den ferske sikkerhets-doktoren skal nå for fullt tilbake til jobben med å forsvare Forsvarets datasystemer fra inntrenging, sabotasje og angrep - et område som Forsvaret har hatt et økt fokus på de siste årene.

Et ytterligere økt fokus på Cyber-området ble også signalisert i Forsvarssjefens fagmilitære råd som ble fremlagt 24 november. Der skrives det blant annet: «Vitale samfunnsfunksjoner blir i stigende grad avhengige av at kommunikasjonssystemer og datanettverk fungerer, og at verdifull og sensitiv informasjon kan beskyttes mot systemfeil, sabotasje og angrep.»

-Cyberområdet er under rask utvikling. Denne utviklingen fører til at vi er stadig mer avhengige av å produsere egen kunnskap og kompetanse i samarbeid med andre aktører.

-Den kunnskapen som major Dyrkolbotn nå tar med tilbake til Forsvaret er kjærkommen for oss, og vil bidra til å sikre at Forsvaret og dermed også Norge er et hestehode fremfor morgendagens trusselbilde, oppsummerer generalmajor Sundseth.

Lang prosess

Dyrkolbotn begynte sin doktoravhandling i 2003, og har arbeidet i Forsvaret parallelt med at han har jobbet med og skrevet doktorgraden. -Det har vært krevende, men samtidig har det vært viktig å ha en prosess hvor jeg også har vært i arbeid og dermed direkte knyttet til hvordan utfordringene har utviklet seg. På denne måten har oppgaven blitt bedre, men er også mer relevant for de utfordringene arbeidsgiveren min står overfor, sier Dyrkolbotn.