- Samlet er veksten for sektoren på 5,1 %. Det er spesielt på tre områder det er vekst. Det ene er høyere studiepoengproduksjon i 2002 som økonomisk slår ut to år etter. De to andre områdene er økt satsing på forskning og kvalitetsreformen.

Når HiG ikke nådde opp i veksttakten for sektoren som helhet skyldes det nok i hovedsak at vi ikke har hatt en vekst i tellende studiepoengproduksjon på linje med landsgjennomsnittet, men våre prognoser tilsier at vi vil få noe bedre uttelling framover. I hovedsak skyldes det en relativ stor aktivitetsvekst for helsefag, sier høgskoledirektør Rolf Kulstad.
- I veksten på 4,5 mill. kr ligger kompensasjon for prisvekst på 0,9 mill. kr - vi vil for siste gang i 2004 få en egen bevilgning for kompensasjon for merutgifter knyttet til lønnsoppgjøret i 2004. Fra og med 2005 vil kompensasjonen bli lagt inn i statstilskuddet på forhånd. Alt i alt betyr dette - grovt sagt - at statstilskuddet gir oss ca. 3,5 mill. kr til økt innsats neste år, men det ligger føringer på satsing innenfor forskning og kvalitetsfremmede tiltak. Av de 170 mill. kr som er foreslått til økt innsats i kvalitetsreformen, utgjør HiG's andel 2,4 mill. kr, forteller Kulstad.

Er du fornøyd med tildelingen?
- Jeg er rimelig fornøyd med tildelingen, og jeg tror vi kan si at vi har fått som fortjent.
Jeg vil ikke legge skjul på at vi skulle ha hatt en bedre vekst i studieproduksjon ; slik finansieringen er nå får vi uttelling for hvert studiepoeng som produseres spesielt har vi en betydelig utfordring innenfor de mer tradisjonelle ingeniørfag. Den utfordringen er vi beredt til å ta, og den skal vi klare.

Direktøren forteller at ombyggingen av L-bygget er inne i budsjettet.

Camilla Solberg Oen