Begrepet omsorg har dype historiske røtter innen vår kultur. Det er knyttet til mellommenneskelige relasjoner og etisk ansvarlighet overfor andre. Her ligger kildene til de forpliktelser en har overfor enkeltmennesker og grupper som er spesielt avhengige av hjelp, behandling og pleie - ofte på en varig måte. Begrepet omsorg betegner på den ene siden en slik etisk forankret holdning, som er forpliktende for alle mennesker i samfunnet. På den andre siden betegner det alle de ulike typene av omsorgsarbeid rettet mot avhengige og hjelpetrengende grupper, hvor ulike profesjoner samarbeider om å yte spesifikk hjelp, pleie og omsorg. Hva som er adekvat, tilstrekkelig og god nok innsats krever en komplisert avveining. Da må samfunnets økonomiske og politiske vurderinger og de direkte berørtes behov, erfaringer og bedømmelser inngå i forhandlings- og beslutningsprosesser.

Utformingen av hjelpeinnsatsen impliserer også vanskelige overveielser om kompetanse og kunnskap. Hvor mye skal henholdsvis teoretiske og praktiske kunnskaper telle i konkrete situasjoner? Hvor langt går ekspertenes og fagfolkenes makt og legitimitet i forhold til de berørtes rettigheter og behov?

Omsorgstjenesteforskning er en del av omsorgsforskningen. Omsorgstjenesteforskningens felt er de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Hovedtemaer er tjenesteapparatet som organisasjon (herunder bruk av økonomiske,bygningsmessige og menneskelige ressurser), den faglige virksomheten og dens utøvere, menneskene som mottar disse tjenestene, og deres pårørende.