Resultatevaluering av Omsorgsplan 2015

Dette prosjektet legger opp til en resultatevaluering av «Omsorgsplan 2015» på kommunalt nivå. Målsettingen med evalueringen er: å undersøke hvordan Omsorgsplanen har materialisert seg i ulike kommuner. Fokus skal settes på konkrete resultater som har kommet ut av Omsorgsplanen og dens fire hovedsaker: Nye årsverk, 12 000 nye omsorgsplasser, Demensplan 2015, Kompetanseløftet 2015.  

Frivillig arbeid i omsorgssektoren –Utbredelse, former, samarbeid og framtidsmuligheter

Frivillig arbeid innen de kommunale pleie- og omsorgtjenestene omfattes med økende interesse av både myndigheter og fagfolk. Kan slik innsats bidra til å løse de store omsorgsoppgavene som følger av den raske aldringen av befolkningen? Ja, mener mange, og NOU 2011:11 bruker uttrykket «Den andre samhandlingsreformen» om de ambisjonene myndighetene bør ha på området.

Kvalitet i utvikling - KIU

Senter for omsorgsforskning har tatt initiativ til et prosjekt sammen med de ti Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i region øst. Prosjektet har som hovedformål å utvikle et instrument til å vurdere arbeidet med kvalitetsforbedring i pleie- og omsorgstjenesten. 

Lokalmedisinske senter

Dette prosjektet ser på den interkommunale tilpasningen til samhandlingsreformen, med særlig henblikk på lokalmedisinske sentere. 

Kontinuitet i hjemmetjenesten

Omtrent 170 000 mennesker mottar for tiden hjemmebaserte tjenester i Norge. Av disse er 123 000 er pasienter i hjemmesykepleien. Det har vært en betydelig økning i andelen mottakere av hjemmesykepleie de siste 10-15 år. Flertallet består av mennesker over 80 år, men den sterkeste veksten har vært i aldersgruppene under 67. I hovedsak er det politiske reformer for å effektivisere og modernisere helsetjenestene som har ført til at hjemmebaserte tjenester nå utgjør et tyngdepunkt i norsk helsevesen.

Ledelse i sykehjem

Ledelse - trivsel - kvalitet - økonomi

Tidligere norske studier gir sterke indikasjoner på at enkelte ledelsesformer må være bedre egnet enn andre for å oppnå kvalitet i pleien, trivselen blandt de ansatte og god økonomisk drift. Men per i dag finnes det ikke norsk forskning som har forsøkt å undersøke mer i detalj hvilke sammenhenger som kan finnes mellom disse faktorene ved sykehjemsdrift

Kvalitetsarbeid i kommunal pleie- og omsorgstjeneste

Bevisstheten om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten har økt de senere årene blant annet som følge av nasjonale føringer og rapporteringskrav, tidstrender og debatt om pasientsikkerhet samt effektivisering og omorganisering av tjenestene. Hensikten med prosjektet er å få kunnskap om det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring i kommunal pleie- og omsorgstjeneste. Har de nasjonale kvalitetsføringene blitt iverksatt i sykehjem og i hjemmetjenesten?

Eldre på flyttefot: overganger fra sykehus til kommunal pleie-og omsorgstjeneste

Prosjektet skal ta for seg hvordan helse- og omsorgstjenesten håndterer pasienter som skrives ut fra sykehus, men som trenger videre behandling, rehabilitering eller pleie i kommunene. Kartleggingen av dette har stor faglig og økonomisk betydning, og det finnes lite systematisk kunnskap om temaet i dag.

Vedtak om sykehjemsplass – hvor høye er tersklene?

Senter for omsorgsforskning Østlandet har gjennomført et forskningsprosjekt som skulle belyse ”hva som skal til” for å få vedtak om sykehjemsplass gjennom å intervjue pårørende til beboere som har fått sykehjemsplass, og saksbehandlere som vurderer søknader og fatter vedtak. Vi gjennomførte undersøkelsen i fire kommuner. Norsk Pensjonistforbund har initiert og finansierer forskningen. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, saksnr. 2010/82. Professor Tor Inge Romøren er prosjektleder og veileder for doktorgradsstipendiat Edith Roth Gjevjon som skal gjennomføre forskningen.

FoU-avdelingen ved Undervisningssykehjemmet i Oslo (USH), Abildsø bo- og behandlingssenter deltar i prosjektet med bakgrunn i sin oppgave som tilrettelegger for forskning, men også gjennom de ansattes erfaringer og kunnskap om feltet. USH samarbeider med stipendiaten om å utvikle intervjuguider, gjennomføre pilotundersøkelsen og innsamling av data. Prosjektet avsluttes høsten 2010.

Følgeforskning – oppstart av lindrende enhet

Gjøvik kommune har i sin kreftplan for 2008 – 2011 besluttet å etablere lindrende enhet ved Haugtun omsorgssenter, undervisningssykehjemmet i Oppland. En prosjektgruppe har utarbeidet forslag til etablering av lindrende enhet. Gjennom opprettelsen av lindrende enhet ønsker kommunen å oppnå kvalitativt bedre tjenester for pasienter i en palliativ fase av sykdom og deres pårørende.
Senter for omsorgsforskning, Østlandet skal på oppdrag fra Gjøvik kommune følge prosessen fra plan til virkeliggjøring.

Kom - Ut senger

Høgskolen i Gjøvik, Senter for omsorgsforskning, Østlandet har etter oppdrag fra Lillehammer kommune gjennomført en studie som beskriver pasienter, pårørende, hjemmetjenesteledere og fastlegers erfaringer med bruk av Kom-Ut senger.

Kom-Ut senger er et lavterskeltilbud for kronikere og eldre med multifunksjonssvikt.

Gjennom intervjusamtaler med til sammen 28 personer (Ti pasienter, seks pårørende, tre hjemmetjenesteledere og åtte fastleger) belyser dette prosjektet hvilke betydning bruk av Kom-Ut seng har hatt for disse personene.

Prosjektet viser, slik vi ser det, at Kom-Ut sengprosjektet har vært et skritt i riktig retning for å kunne gi en helhetlig vurdering av eldre pasienter med funksjonssvikt og uklare, sammensatte sykdomsbilder på et tidlig tidspunkt, herunder bidra til aksept for å mestre helsesvikt og funksjonstap bedre.

Å forebygge fall blant personer med demens

Fall og fallskader er et vanlig problem blant den eldre delen av befolkningen. Flere studier viser at cirka en tredjedel av personer innenfor kommunale omsorgsboliger som er eldre enn 65 år faller hvert år, og halvparten av disse faller svært ofte (1). Personer over 65 år som bor i sykehjem faller tre ganger mer (2, 3). De fleste fører ikke til skade som krever legekontakt, mens 10-25% resulterer i sykehusinnleggelse pga. fractur (4).

Omsorg som ikke ses

Et forskningsprosjekt om menn som primære omsorgspersoner

Hovedmålet for dette prosjektet er å vinne økt kunnskap om og forståelse for situasjonen til menn som fungerer som primære omsorgspersoner for voksne omsorgstrengende nærstående andre. En ønsker også å bidra til å aktualisere feltet som fokus for forskning.

Sykehjem i Oslo og Akershus: indikatorer på svikt – slik ledere og pleiere ser det

På oppdrag fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus har Senter for omsorgsforskning utført en spørreskjemaundersøkelse blant 111 sykehjem i disse to fylkene. Formålet med undersøkelsen var å finne frem til aktivitetsområder og institusjoner som Helsetilsynet i Oslo og Akershus bør prioritere i sin tilsynsvirksomhet.

Yngre personer som mottar hjemmetjenester: Hvem er de, hva slags hjelp får de, og hvorfor øker antallet så sterkt?

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Senter for omsorgsforskning utført en undersøkelse blant tjenestemottakere av hjemmetjenester under 67 år. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge nærmere hvem de er, hva slags hjelp de får og hvorfor antallet øker så sterkt. For å belyse disse spørsmålene er tre ulike datakilder benyttet; Kommunevise grunnlagstall 1992- 2004 fra SSB, data fra en landsrepresentativ undersøkelse av pleie- og omsorgstjenestens tjenestemottakere i regi av Statens helsetilsyn fra 2003, individbaserte data om hjemmetjenestebrukere, rapportert i KOSTRA og telefonintervjuer med ledere av disse tjenestene i de samme kommunene.

Personer med nevrologiske lidelser som har kommunale hjemmetjenester

Vi gjennomførte en undersøkelse for Helse- og omsorgsdepartementet om tjenestemottakere i hjemmetjenesten som har sykdommer og skader i det sentrale nervesystemet (nevrologiske lidelser). Med det mener vi i første rekke mennesker med MS, muskelsykdommer, ALS, hodeskader eller bevegelsesvansker etter ulykker (for eksempel trafikkulykker), hjerneblødning, hjernesvulst, Parkinsons sykdom og lignende.