Bachelor i ingeniørfag - data -
Innledning
Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning. Studiets innhold følger dermed veletablerte og klart definerte rammer for faglig innhold. Studentene vil oppleve gode muligheter for overgang til videre studier og et studium som er kjent for virksomheter ved rekruttering av personell.
Se rammeplan for ingeniørutdanning.
Studiet har hovedfokus på programmering, men dekker hele spekteret fra tekniske til anvendelsesorienterte datafag. Studiet kvalifiserer til opptak ved IT-relaterte masterstudier (blant annet master i medieteknikk og master i informasjonssikkerhet ved HiG, og masterstudier i informatikk ved UiO og NTNU), og følger i stor grad internasjonale maler for tre-årige laveregrads datautdanninger.Dette gjør studiet godt tilrettelagt for overgang til utenlandske mastergradsstudier innen informatikk.
Studiets varighet, omfang og nivå
Studiet er en grunnutdanning med normert studietid 3 år - 180 studiepoeng - og tilbys som heltidsutdanning. Fullført utdanning gir rett til å bruke graden Bachelor i ingeniørfag - data (engelsk: Bachelor of Engineering - Computer Science).
Forventet læringsutbytte
Målsettingen er å gi kandidatene en bred faglig plattform som danner grunnlag for jobb og videre læring.Gjennom å legge stor vekt på grunnleggende informatikkfag blir kandidatene i stand til å tilpasse og utvikle seg etter de stadig vekslende trender innen fagfeltet som dataingeniørene kommer til å operere innen.
Ved å følge rammeplanen for ingeniørutdanning legges det og vekt på å gi studentene kompetanse innen klassiske real- og naturfag.På den måten gjøres kandidatene i stand til å delta som ingeniører i tverrfaglig utviklingsarbeid og de kan kommunisere med andre ingeniører ved hjelp av et felles realfaglig grunnlag.
En ferdigutdannet kandidat vil ha evnen til å kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske ferdigheter, kunne nyttigjøre seg av eksisterende datateknologi, og kommunisere effektivt på alle nivå i en organisasjon. Vedkommende vil også ha god forståelse for profesjonell og etisk ansvarlighet, samt betydningen av forskning og utviklingsarbeid for innovasjon og nyskapning.
Studiet kvalifiserer kandidatene til karrieremuligheter innen privat og offentlig sektor. Aktuelle arbeidsoppgaver vil være systemutvikling (analysere brukernes behov, designe løsninger og modellere datasystemer), programmering (utforme programvare i både lavnivåspråk og høynivåspråk og programmere distribuerte systemer) og systemadministrasjon (sette opp nettverk, planlegge driftsrutiner, konfigurere og sikre datasystemer).
Internasjonalisering
Studentene kan reise til utlandet i 4. semester forutsatt at man finner et studiested som dekker emnene Operativsystemer og Systemutvikling. Spesielt tilrettelagte opplegg finnes for University of Wollongong, Australia, Edith Cowan University, Australia, South Dakota School of Mines and Technology, USA, og Fachhochschule Schmalkalden, Tyskland. Studiet er meget godt egnet som grunnlag for senere mastergradsstudier innen data i utlandet.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er primært elever fra videregående skole med interesse for datafag. Det er ikke nødvendig med forkunnskaper utover kjennskap til vanlig bruk av datamaskin.
Opptakskrav og rangering
Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk på nivå med allmennfaglig studieretning (3MX og 2FY). Det er også mulig å søke med generell studiekompetanse, men da på en tresemester-ordning.Søkere med fullført og bestått teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er også kvalifisert til å søke opptak. Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse som er beskrevet i egne regler.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Hele studiet er på 180 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng på hvert semester. Det er delt opp i emner som til vanlig går over ett semester. De fleste emnene i studiet er på 10 studiepoeng.
Hoveddelen av de matematisk-naturvitenskaplige grunnlagsfagene er lagt til første studieår.Innen de tekniske fagene er det lagt opp til å gi studentene en grunnplattform innen programmering første studieår da programmeringsferdigheter danner basis for de påfølgende informatikkemnene. Samfunnsfagene er spredt ut over alle tre årene.Det er lagt vekt på å få disse tett integrert med de tekniske fagene.Dette er gjort i emnene Informasjons- og Publiseringsteknologi og Systemutvikling.Her dekkes temaer som etikk, jus, organisering, risikostyring og prosjektledelse i en sammenheng som er knyttet opp mot den virkelighet man møter som dataingeniør.
Andre studieår består av ulike grunnleggende informatikkemner.Det er lagt vekt på å dekke hele spektret fra tekniskorienterte emner som Datamaskinarkitektur og Operativsystemer til virksomhets- og anvendelsesorienterte emner som Systemutvikling og Informasjonsstrukturer.Studentene gis også ytterligere kunnskaper i programmering. Denne oppbygningen gir faglig dybde innen kjerneområdet programmering, men også kjennskap til hvordan selve teknikken fungerer og hvordan virksomheter kan nyttiggjøre seg teknologien.
Sentralt i studiet står studentenes avsluttende hovedprosjekt.Her gjennomfører studentene et prosjektarbeid i samarbeid med en oppdragsgiver fra næringsliv eller offentlig virksomhet.Ofte vil det være snakk om et praktisk utviklingsarbeid der det legges vekt på at studentene viser evne til å tilegne seg ny kunnskap med utgangspunkt i det teoretiske fundament de har fra ulike emner.Hovedprosjektet gir også erfaring med muntlig og skriftlig presentasjon av et større gruppearbeid.
Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag (antall studiiepoeng - sp)
Matematikk 10 5 sp
Matematikk 15 5 sp
Matematikk 20 10 sp
Fysikk 10 sp
Kjemi og miljø 10 sp
Statistikk og kvalitetsledelse 5 av 10
Samfunnsfag
Økonomistyring 10
Statistikk og kvalitetsledelse 5 av 10
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformer i studiet omfatter:
- Forelesninger
- Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter.Andre og tredjeårsstudenter rekrutteres som assistenter
- Teoretiske og praktiske øvinger i grupper med veilederUkeoppgaver
- Obligatoriske øvingsoppgaver
- Prosjektarbeider
- Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
- Selvstudium
Stipendiater og forskere vil stå som oppdragsgivere og/eller veiledere for en del hovedprosjektarbeider og gir studentene innblikk i forskningsmetodikk og anvendelse av eksisterende forskningsresultater.
Når det gjelder evalueringsformer er det lagt spesielt vekt på å la emneansvarlig tilpasse dette etter karakteristika ved det enkelte emne.Studentene får på denne måten erfaring med evalueringsformer som tradisjonell dagseksamen, flerdagseksamen, kombinert prosjekt og eksamensevaluering og mappeevaluering.Nærmere opplysning om arbeids- og undervisningsformer er beskrevet detaljert i emnebeskrivelsen til det enkelte emne.
Sensorordning
Det benyttes delvis ekstern sensor gjennom studiet, avhengig av evalueringsformen i de respektive emnene.
Internasjonalisering:
Studentene kan reise til utlandet i 4. semester forutsatt at man finner et studiested som dekker emnene Operativsystemer og Systemutvikling. Spesielt tilrettelagte opplegg finnes for University of Wollongong, Australia, Edith Cowan University, Australia, South Dakota School of Mines and Technology, USA, og Fachhochschule Schmalkalden, Tyskland. Studiet er meget godt egnet som grunnlag for senere mastergradsstudier innen data i utlandet.
Anbefalte valgemner:
Vår 2. klasse:
- WWW-teknologi
- Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet
- Ledelse med arbeidslivsjus
- IT service management
- IT-strategi
- Grafiske brukergrensesnitt
Høst 3. klasse
- Programutvikling
- Objekt-orientert systemutvikling
- Systemadministrasjon
- Ergonomi i digitale medier
- Sikkerhet i datasystemer
Emnetabeller
1. studieår 3-årig dataingeniør, Y-VEI og TRES 2007/2008
Emnekode | Emnets navn | O/V *) | Studiepoeng pr. semester | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
S1(H) | S2(V) | S3(H) | S4(V) | S5(H) | S6(V) | |||
IMT1041 | Informasjons- og publiseringsteknologi | O | 10 | |||||
REA1042 | Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel | O | 5 | |||||
REA1022 | Kjemi og miljø | O | 5 | 5 | ||||
IMT1031 | Grunnleggende programmering | O | 10 | |||||
REA1051 | Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra | O | 5 | |||||
REA2041 | Fysikk | O | 10 | |||||
IMT1082 | Objekt-orientert programmering | O | 10 | |||||
Sum: | 30 | 30 | 0 | 0 | 0 | 0 |
2. studieår 3-årig dataingeniør, Y-VEI og TRES 2008/2009
Emnekode | Emnets navn | O/V *) | Studiepoeng pr. semester | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
S1(H) | S2(V) | S3(H) | S4(V) | S5(H) | S6(V) | |||
IMT2021 | Algoritmiske metoder | O | 10 | |||||
IMT2261 | Informasjonsstrukturer og databaser | O | 10 | |||||
IMT2272 | Datamaskinarkitektur | O | 10 | |||||
IMT2243 | Systemutvikling | O | 10 | |||||
IMT2282 | Operativsystemer | O | 10 | |||||
Valgemne, 10 st.p. | V | 10 | ||||||
Sum: | 0 | 0 | 30 | 30 | 0 | 0 |
3. studieår 3-årig dataingeniør, Y-VEI og TRES 2009/2010
Emnekode | Emnets navn | O/V *) | Studiepoeng pr. semester | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
S1(H) | S2(V) | S3(H) | S4(V) | S5(H) | S6(V) | |||
REA2051 | Matematikk 20 - Matematiske metoder | O | 10 | |||||
SMF1042 | Økonomistyring | O | 10 | |||||
Valgemne, 10 st.p. | V | 10 | ||||||
SMF2121 | Kvalitetsledelse med statistikk | O | 10 | |||||
IMT3912 | Bacheloroppgave IMT | O | 20 | |||||
Sum: | 0 | 0 | 0 | 0 | 30 | 30 |
Valgemner i 4. (vår) og 5. (høst) semester
Emnekode | Emnets navn | O/V *) | Studiepoeng pr. semester | |
---|---|---|---|---|
S1(H) | S2(V) | |||
IMT3281 | Programutvikling | V | 10 | |
IMT1121 | Innføring i informasjonsikkerhet | V | 10 | |
IMT3292 | Systemadministrasjon | V | 10 | |
IMT2072 | Ergonomi i digitale medier | V | 10 | |
IMT3771 | Introduction to Cryptology | V | 5 | |
IMT3551 | Digital Forensics | V | 5 | |
IMT3501 | Programvaresikkerhet | V | 10 | |
IMT2521 | Nettverksadministrasjon | V | 10 | |
IMT3102 | Objektorientert systemutvikling | V | 10 | |
IMT3491 | Ethical Hacking and Penetration Testing | V | 5 | |
IMT3541 | Veiledet praksis i medie- og informatikkfag | V | 10 | 10 |
IMT2431 | Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet | V | 10 | |
IMT3441 | Database- og applikasjonsdrift | V | 10 | |
IMT2291 | WWW-Teknologi | V | 10 | |
IMT3521 | Sikkerhetsplanlegging og hendelseshåndtering | V | 10 | |
IMT1321 | IT-ledelse | V | 10 | |
IMT1132 | Risikostyring: metodikk og standarder | V | 10 | |
IMT1271 | IT Service management | V | 10 | |
SMF2051 | Ledelse med arbeidslivsjuss | V | 10 | |
Sum: | 0 | 0 |