Innledning

Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og rehabilitering av eksisterende bygg. Bygg og anlegg sysselsetter 180 000 personer, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.

Gå direkte til emnetabell

En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.

En viktig utfordring for en bedre og mer effektiv byggesaksprosess synes å være bedre kunnskap om prosessen som helhet, og om de ulike roller som inngår i prosessen og deres tilhørende oppgaver. Dette er påpekt både gjennom flere forskningsprosjekter (Samspill i byggeprosessen ) og gjennom bygningsmyndighetenes arbeid med plan- og bygningsloven.

God ledelse av byggeprosjekter innebærer dermed kunnskap om byggeprosessen som helhet og detaljkunnskap om de enkelte delprosesser.

Studiet er spesielt tilpasset for søkere som er i en jobbsituasjon innen bygg og anlegg, og bygger på rammeplan for ingeniørutdanning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Varighet
Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Omfang
Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet noe som tilsvarer tre års heltidsstudier. Normert studieproduksjon for heltidsstudenten er dermed 60 studiepoeng pr år.

Nivå
Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag bygg – Prosjektstyring og ledelse”.

Forventet læringsutbytte

Utdanningen skal gi studenten en bredere faglig plattform innen ledelse av byggeprosjekter slik at man kan gå inn i lederstillinger i byggebransjen. Dette gjøres ved å fokusere på byggesaken som en prosess hvor dialog med de ulike aktørene er viktig.

Utdanningen vil egne seg for studenter som ønsker seg en stilling innen entreprenørvirksomhet som for eksempel

• prosjektledelse
• byggeplassledelse

Det legges vekt på teoretisk og praktisk kunnskap innen fagområder som naturlig inngår som en del av ledelsesoppgavene i utvikling av byggverk.

Etter endt studium skal kandidatene kunne:

• anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi
• identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte
• innenfor sitt spesialområde
• spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte
• planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
• konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
• utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
• samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
• kommunisere effektivt med andre fagområder
• forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
• ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
• kunne delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
• se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng.

Målgruppe

Studiet retter seg primært mot den delen av bransjen som omfatter oppførelse av det konkrete byggverk, hvor da ledelsesegenskaper kombinert med teknisk kunnskap er helt sentralt.

Dette er personer med yrkeserfaring innen feltet med bakgrunn i fagskole og/eller mesterbrev, som nå ønsker en ingeniørgrad innen byggfag rettet mot utførelsesfasen i byggeprosjektet.

Samspillet mellom teori og praksis samt vektlegging av ledelsesatferd og holdninger vil stille krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sider ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

• Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (2FY)
• Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
• For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
• Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

For søkere som ikke tilfredsstiller opptakskravene innen matematikk og fysikk vil det bli henvist til andre tilbud før opptak til ingeniørutdanningen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Innledning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, og følgende temaer blir behandlet spesielt:

• Prosjektutvikling (ledelse, styring, funksjonalitet, budsjettering, byggebeskrivelse)
• Entrepriserett (privatrettslige forhold og offentlig rett, juridiske standarder, gjennomføringsmodeller)
• Kontrahering (anbud, kontrakter)
• Fremdriftsplan (økonomisk rapportering, varsling, avvik, overtakelse)
• HMS-arbeid (lovpålagte oppgaver, rutiner)
• Miljøhensyn (grunnleggende miljømessige utfordringer, miljøstatus)

Innen disse områdene vil arbeidsplassen være en viktig læringsarena hvor studentene erfarer praksis og observerer problemområder for senere refleksjoner på høgskolen.

Byggeplassen som læringsarena

Formålet med læring på byggeplass er at studenten skal

• studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
• ha kunnskaper om byggingeniøryrket

Studenten skal i denne perioden:

• studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
• under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører på byggeplassen
• utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
• reflektere over og diskutere prosjektstyring og ledelse av byggeprosjekter
• utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
• innhente erfaring om oppbygging og organisering av byggeprosjekter
• samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang av læring på byggeplass

Læring på byggeplass vil være en vesentlig del av studiet, og utgjør om lag 20 ukers arbeidsinnsats for studentene. Av dette skal minst 5 uker foregå på selve byggeplassen eller i direkte tilknytning til denne samt i laboratorier etter følgende fordeling på de enkelte år:

For studenter som allerede befinner seg i en jobbsituasjon der de daglige arbeidsoppgaver er innen byggfaget, vil læring på byggeplass omfatte bevisstgjøring av egne oppgaver i forhold til ingeniørens arbeidsfelt.

Dersom arbeidsoppgavene ikke er innen byggfaget, må studenten selv inngå avtale med egnet bedrift for å gjennomføre læring på byggeplass. Dette skal skje i nært samspill med høgskolens fagansvarlig.

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder.

Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.

I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.

Gjennom emnet ”Kvalitetsledelse/statistikk” vil studentene lære forskningsmetode, og dette skal anvendes i laboratoriearbeider i emnet ”Materiallære”.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur og referansebruk.

Kostnader

I tillegg til egne utgifter i forbindelse med samlinger og semesteravgift, kan det anslås utgifter til litteratur på 400 – 800 kr pr emne, samt totalt 2 – 4 000 kr for fagprogrammvare.

Oppbygning og innhold

Tabellen under viser innhold, omfang og målsetning i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Sammenheng mellom de tre byggingeniørutdanningene ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram innen fleksibel ingeniørutdanning som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

Disse studiene, med unntak av Landmåling, vil være helt like de første studieårene.

Nettstudenten

Studiet er tilrettelagt for at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Nettbasert læring

Utdanningen bygger på at nettet er den sentrale læringsarena for studenten. Her vil man finne all informasjon av både administrativ og faglig art, faglige artikler og oppgaver, verktøy for kommunikasjon og for innlevering av obligatoriske studentarbeider og eksamener. Studenten må selv holde seg orientert om ulike hendelser i studiet ved å kontinuerlig besøke læringsplattformen.

Det er derfor av avgjørende betydning at studenten på et tidlig tidspunkt tilegner seg ferdigheter og holdninger i bruk av nettet som læringsarena.

Veiledning

Veiledning blir tilbudt ved flere forskjellige metoder. Dette kan være både synkron og asynkron, ved teknologier som diskusjonsforum, prat (chat), webkonferanse etc.

Samlinger

En del av læringen vil måtte foregå i fysisk samkvem mellom lærer og student. Dette kan for eksempel være innlæring av holdningsbaserte forhold, ferdighetstrening som ved innøving av faglig software og laboratoriearbeid.

Generelt vil hvert enkelt emne innledes med en startsamling over 1 – 2 dager.

Tabellen under viser omfang av samlinger i de enkelte emner. (Antall samlingsdager for de enkelte emner er ikke fastsatt enda, og tabellen må så langt leses kun som en indikasjon)

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Krav til obligatorisk deltakelse vil gjelde de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

• Tilgang til bærbar PC/Mac med muligheter for lydavspilling og Web-kamera
• Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde

Software:

• Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc)
• Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.

Sensorordning

Oversikt over bruk av sensor (intern og ekstern): (J = Ja - ekstern sensor, E = emnelærer,

I = intern sensor. E og I betyr vanligvis det samme.)

Tilsynssensor benyttes ikke i studiet.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre ett semester ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette

• South Dakota School of Mines & Technology, USA og
• University of Wollongong, Australia