Innledning
Master i klinisk sykepleie (Master’s degree in Advanced Clinical Nursing) er et deltids studietilbud til sykepleiere som ønsker å videreutvikle sin kliniske kompetanse, for bedre å kunne møte og påvirke endringer i helsetjenesten - til pasientenes beste. Studietilbudet vil i tillegg til en avansert klinisk sykepleiekompetanse gi mulighet til å videreutvikle og formalisere sin kompetanse innenfor det akademiske gradssystemet i form av en mastergrad.
Studietilbudet er relevant for autoriserte sykepleiere som arbeider ved somatiske sengeposter i spesialisthelsetjenesten eller innenfor pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, og leder frem til en mastergrad i klinisk sykepleie med fordypning allmensykepleie.
Sykepleiere med videreutdanninger innenfor AIO, geriatri, palliasjon og psykiatri kan søke innpass i studieprogrammets 3. år, og uteksamineres med en mastergrad innenfor sine respektive fordypningsområder.
Gå direkte til emnetabell
Bakgrunn
Omorganisering av helsetjenesten omfatter i vår tid både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. En konsekvens av teknologisk utvikling og økende grad av desentraliserte tjenester, er nye og økte krav til de sykepleierne som er nærmest pasienten.
Det er et behov for sykepleiere med evne til omstilling og nytenkning, men også kompetanse i forhold til faglig utviklingsarbeid og kvalitetssikring innenfor sykepleiefaget. Til dette kreves en forskningsbasert forståelse av ulike praksiser og evne til å initiere, gjennomføre og formidle utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet.
Avansert klinisk sykepleiekompetanse på masternivå innebærer en vitenskapelig fordypning og spesialisering i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor egen kliniske spesialisering. Dette krever høy grad av evne til kritisk tenkning, refleksjon og selvstendighet i beslutningsprosesser.
Studiets kjerneområde
Klinisk sykepleie ”beskjeftiger seg med den direkte kontakten mellom mennesket/pasienten/klienten/brukeren og sykepleieren” (Adamsen, 2001).
Klinisk sykepleie som
fag
er knyttet til den praktiske hverdagen, men må utøves med bakgrunn i relevant og pålitelig kunnskap. Klinisk sykepleiekompetanse utvikles gjennom praktisk erfaring, systematisk anvendelse av forskningsbasert kunnskap, kritisk tenkning og refleksjon.
Klinisk sykepleie som
vitenskap
omfatter forskning rettet mot fenomener som er knyttet til den direkte kontakten mellom sykepleier og pasient. Kunnskapen som produseres presenteres som forskningsbasert (evidensbasert) kunnskap eller ”teori”.
Forskningsbasert kunnskap
kan derfor sies å være bindeleddet mellom klinisk sykepleie (praksis) og klinisk sykepleievitenskap (teori).
Under hele masterprogrammet skal studenten utvikle inngående kunnskap om og ferdigheter i avansert klinisk sykepleie, relatert til valgt fordypningsområde. Dette skal studeres og videreutvikles i nær samhandling med den enkeltes kliniske praksis, gjennom anvendelse av forskningsbasert kunnskap og eget forskningsarbeid.
Sluttkompetansen vil skille seg fra tradisjonelle videreutdanninger i klinisk sykepleie, gjennom høyere krav til vitenskapelig tilnærming. Masterkandidatene vil inneha god kunnskap om generell vitenskapsteori,klinisk sykepleievitenskap og ulike sykepleievitenskapelige tilnærminger før de gjennom masteroppgaven få erfaring med valgt forskningsmetode.
Læringssyn
Læring, eller kunnskapsutvikling, betraktes som en prosess som ikke kan løsrives fra sosial praksis eller den kontekst som kunnskapen skal anvendes i. Betingelsen for læring er også at den som skal lære deltar aktivt, helst i samspill med andre.
Læring synliggjøres gjennom endring hos den som lærer. Siden læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, vil resultatet av læring være både endret kunnskapsforståelse, endret atferd og endrede holdninger.
Læringsprosessen kan skje gjennom ulike nivåer, eller sekvenser. Sekvensering forstås her som ”et motiv eller emne som gjentas med annet perspektiv” eller ”en rekke av elementer som danner et hele”. Dette prinsippet betyr i praksis at man lærer best dersom en kan ta utgangspunkt i noe en har kunnskap om fra tidligere. I akademiske studier kan sekvensering innebære økende grad av både bredde og fordypning i forskningsbasert kunnskap.
Et slik læringssyn gir konsekvenser for tilrettelegging av læring i dette studieprogrammet:
Studentaktive metoder skal bidra til at studenten (sammen med medstudenter eller alene) stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.
Problemorienterte metoder har til hensikt å ta utgangspunkt i ”det kjente”, i form av problemstillinger fra klinisk praksis. Disse problemstillingene belyses gjennom forskningsbasert kunnskap, analyse og refleksjon.
Studieprogrammet vil generelt vektlegge høy grad av praksisrelevans, klinisk spesialisering, og nytenkende prosesser som tar sikte på kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet.
På masternivå forventes det at kandidaten bidrar til å videreutvikle kjerneområdet i studiet -klinisk sykepleie- innenfor sitt fordypningsområde.
AIO - sykepleie
Fordypningen legger vekt på utvidet sykepleiekunnskap og nødvendig medisinsk basiskunnskap om den akutt/kritisk syke pasient og den spesielle situasjonen pasienten befinner seg i. Dette innebærer en spesiell forståelse for at man står i et skjæringspunkt mellom medisinsk - teknologisk behandling og sykepleie.
Allmensykepleie
Studieprogrammet er rettet mot helsetjenestens økende behov for høyt kvalifiserte sykepleiere ved kirurgiske og medisinske sengeavdelinger, og innenfor pleie- og omsorgstjenestene i kommunene.
Geriatrisk sykepleie
Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sykepleie til eldre pasienter etterspørres både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Masterstudiet skal bidra til en helsetjeneste med høy faglig kvalitet gjennom å øke sykepleiernes kompetanse innen gerontologi, geriatri og alderspsykiatri/demens. Studieprogrammet vektlegger spesielt sykepleiefaglige utfordringer knyttet til eldres sammensatte og kompliserte sykdomsbilder.
Palliativ sykepleie
Omsorgen for alvorlig syke og døende kom første gang i fokus i offentlig dokument i NOU 1984:30, "Pleie og omsorg for alvorlig syke og døende mennesker". Siden har flere utredninger pekt på kompetansesvikt og behov for kompetent omsorg ved livets slutt både hos kreftpasienter, eldre og pasienter generelt. Studieprogrammet skal sikre at kandidatene tilegner seg dybdekunnskap om lindrende omsorg, og organisering av dette både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Psykiatrisk sykepleie
Behovet for flere sykepleiere med høy klinisk kompetanse innenfor psykiatrisk sykepleie er åpenbart til stede, både innenfor og utenfor institusjon. Med utviklingen av nye medisiner og nye behandlingsmetoder behandles et økende antall pasienter poliklinisk, i kommunen der de bor. Studieprogrammet vil i tillegg til fokus på fordypning i psykiatriske diagnoser, medisinsk behandling og terapeutisk tilnærming, vektlegge kandidatenes kompetanseutvikling i forhold til å møte utfordringene med å følge opp psykiatriske pasienter lokalt.
Forventet læringsutbytte
Kunnskap
- har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område av klinisk sykepleie
- har inngående kunnskap om klinisk sykepleievitenskap og metoder for kunnskapsutvikling innenfor egen kliniske spesialitet
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i sykepleiefagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
Ferdigheter
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor klinisk sykepleievitenskap med sikte på å arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning i egen praksis.
- kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor klinisk sykepleie
- kan vise høy grad av relasjonell og yrkesetisk kompetanse i vurderingen av problematiske sykepleiesituasjoner
Generell kompetanse
- kan anvende forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap på nye områder innenfor fagområdet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og forsknings- og utviklingsarbeider
- kan formidle et omfattende, selvstendig vitenskapelig arbeid og behersker sykepleiefagets uttrykksformer skriftlig og muntlig
- kan undervise, veilede og gi faglige råd på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
- kan kommunisere om sykepleiefaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmennheten
- kan bidra til nytenkning, forskningsarbeid og innovasjonsprosesser i sin egen kliniske praksis
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiets fokus endres gradvis fra å utvikle avansert klinisk sykepleiekompetanse til å videreutvikle og produsere praksisrelevant kunnskap ved hjelp av vitenskapelig holdbare metoder. Det kliniske sykepleieperspektivet og den praksisnære forankringen er gjennomgående i studieplanen både med hensyn til valg av teori og kliniske problemstillinger.
Emnene spenner fra innføring i grunnleggende teori og begreper, til forståelse av sykepleiepraksis, og refleksjon over yrkesetikk og etiske emner i helsetjenesten. Det legges vekt på å relatere grunnlagstenkningen til både individ-, gruppe-, og systemnivå i utviklingen av en vitenskapelig reflektert forståelse av sykepleie som fag og vitenskap.
Masteroppgaven i studiet skal baseres på klinisk rettede studier av relevans for egen praksisarena.
Oppbygning
Studiet består av 13 emner hvorav 4 emner omfatter valgt fordypningsområde, inkludert masteroppgaven. De ulike emnene sekvenseres gjennom studiet med økende grad av faglig fordypning og nivå.
De to første årene av masterprogrammet (gjelder fordypning allmensykepleie) vil innebære en stadig veksling mellom teoretisk fordypning i sykepleievitenskap og kompetanseutvikling i det kliniske feltet.
For å sikre både teoretisk og klinisk fordypningskompetanse stiller dette spesielle krav til organisering av studiet. Det forutsettes at studenten har tilgang på relevante kliniske situasjoner i løpet av studietiden, ogdet anses som en fordel om studentene arbeider deltid ved siden av, slik at de aktivt kan tematisere sine yrkeserfaringer inn i studieopplegget.
For studenter som er kvalifisert for innpass i studieprogrammets 3. år gjennom sine spesial- og videreutdanninger er også tilgang på det kliniske feltet en fordel.
Studiet vil kunne tilrettelegges individuelt for studenter som ønsker en raskere progresjon.