Videreutdanning i operasjonssykepleie - OPERA

Studiets varighet, omfang og nivå

Fagplan for Videreutdanning i operasjonssykepleie bygger på Rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie og forskrift fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (2005).

Studiet er en videreutdanning som forutsetter grunnutdanning i sykepleie og er tilrettelagt som et heltidsstudium over 1 ½ år.
Studiet gir formell kompetanse 90 studiepoeng (ECTS) innen høgere utdanning.
 

Bestått videreutdanning gir grunnlag for innpasning til Master i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik.

Forventet læringsutbytte

Hensikten med videreutdanning i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/ eller inngrep. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

Videreutdanning i operasjonssykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Utøvelsen av operasjonssykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse- og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer. Dette læres best gjennom erfaringer i praksis.

 Høgskolen skal:
 a) Legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med pasientenes og samfunnets krav til operasjonssykepleietjeneste.
 b) Stimulere studentene til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse.
 c) Legge til rette for at studentene kan ta ansvar for egen læring.
 d) Drive utviklings- og forskningsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse i operasjonssykepleie.
 e) Være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og fremtidsrettet innenfor fagområdet.
 f) Ha et formalisert samarbeid med praksisfeltet og samarbeide med tilgrensende utdanninger og fagområder.
 g) Fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper.
 

 Studenten skal etter endt utdanning:
 a) Utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse på å være akutt og/ eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling.
 b) Medvirke under operative inngrep med kyndighet.
 c) Være i stand til å forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet.
 d) Utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene.
 e) Ha utviklet ferdigheter i å observere, prioritere og være fleksibel i å handle selvstendig og ansvarlig i yrkesutøvelsen.
 f) Mestre samhandling med operasjonspasienter og deres pårørende og fremme deres medbestemmelse.
 g) Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.
 h) Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer.
 i) Ha utviklet ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå.
 j) Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere.
 k) Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/ kolleger med deres opplevelser og reaksjoner
 l) Mestre bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinsk-teknisk utstyr som benyttes ved kirurgisk undersøkelse og behandling, korrekt og forsvarlig og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger.
 m) Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid.
 n) Beherske kunnskapsbasert praksis som basis for yrkesutøvelse og bidra til faglig utvikling.
 o) Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivåer.
 p) Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som operasjonssykepleier. 

Internasjonalisering

Høgskolen i Gjøvik har i sine strategiske planer en økt satsing på internasjonalisering. Videreutdanningen i operasjonssykepleie ønsker å legge forholdene til rette slik at en fire ukers valgfri praksis mot slutten av utdanningen kan gjennomføres i land utenfor Norge.

Nærmere informasjon om dette vil studentene få fra Internasjonalt kontor ved høgskolen.

Målgruppe

Offentlig godkjente sykepleiere.

Opptakskrav og rangering

Offentlig godkjenning som sykepleier og minst 2 år relevant yrkespraksis etter godkjenning.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag:

a) Karakterpoeng: gjennomsnitt av alle karakterer oppnådd på vitnemålet for fullført sykepleierutdanning
b) Utdanningspoeng: 1 poeng pr år/60 sp for videreutdanning innen helse- og omsorgsfag, maks 3 poeng
c) Praksispoeng I: 1 poeng pr år (deltid omregnes til heltidsstilling) for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak, maks 4 poeng

Praksispoeng II: 1 ekstrapoeng pr år (deltid omregnes til heltidsstilling) for yrkespraksis som sykepleier fra følgende avdelinger: medisinsk intensiv, kirurgisk intensiv, akuttmottak, intensiv nyfødt, kirurgisk/ortopedisk sengepost, kirurgisk poliklinikk, operasjonsavdeling, ambulanse, medisinsk sengepost, dialyseavdeling, maks 3 tilleggspoeng.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er inndelt i 3 hovedemner og bygger på teoretiske og praktiske bidrag fra ulike fag og kunnskapstradisjoner. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, erfaringer og holdninger i det enkelte tema ut fra undervisning/ veiledning i både de teoretiske og praksisstudiene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng over 3 semestre, fordelt på 40 studiepoeng teoretiske studier og 50 studiepoeng praksisstudier. 2 ukers arbeidsinnsats med et omfang på 40 timer pr. uke vil tilsvare 3 studiepoeng.

 Oppbygging av studiet:  

 Arbeids- og undervisningsformer  

Utdanningen skal føre fram til kompetanse innen faget, slik at operasjonssykepleieren kan utføre sitt arbeid i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvarlighet og sykepleierens yrkesetiske normer.

I videreutdanningen legges det vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Høgskolen vil gjennom teoretiske studier og praksisstudier vektlegge studentens ansvar for egen læring, samt samarbeidslæring. Det vil benyttes pedagogiske metoder som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Utøvelse av faglig forsvarlig operasjonssykepleie læres gjennom teoretisk fordypning og direkte pasientrettet praksis.

Teoretiske studier  

Hensikten med teoretiske studier er at studenten skal tilegne seg relevant teoretisk kunnskap som sammen med praktisk kunnskap og erfaringskunnskap skal ligge til grunn for å utvikle nødvendig handlingskompetanse innen faget.

Det er lagt opp til følgende arbeids- og undervisningsformer:

Teoriundervisning  
Teoriundervisningen gjennomføres i samarbeid med tilsvarende videreutdanninger ved andre høgskoler og andre samarbeidspartnere. Undervisningssted vil derved variere. Teoriundervisningen legges opp som tradisjonelle forelesninger, bruk av videokonferanse eller nettbasert og bruk av case og gruppeoppgaver med forankring i egen hverdag. Bruk av simuleringssenteret som undervisnings- og praksis forberedende metode vil bli vektlagt. Visualisering er viktig fordi det øker studentenes involvering og identifikasjon i situasjonen og gir studentene økt mulighet for analyse og fordypning i situasjonen ved at relasjonen også inkluderer kroppsspråk og den kontekst som samhandlingen foregår i. Noe teoriundervisning vil også ligge til praksisperioder der studentene benytter studiedager for å delta.
 

 Intensjonen er at studentene:
 • arbeider med sykepleiefaget ved å integrere forskningsbasert kunnskap fra ulike fagområder.
 • opparbeider evne til analyse og refleksjon
 • opparbeider argumentasjonsevne.
 • opparbeider evne til muntlig og skriftlig framstilling.
 • benytter eventuelle egne relevante erfaringer for analyse og refleksjon
 • benytter kunnskapsbasert praksis som grunnlag for sin virksomhet
 

Selvstudier og studentsamarbeid  
En del av studiet vil foregå i form av selvstudier hvor studentene arbeider enkeltvis eller i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse fra studentens side for å innhente ny litteratur/ forskningsresultater som omhandler temaer innenfor alle hovedemnene.
 

Praksisstudier  

Praksisstudiene styres av utdanningens mål og hensikten er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap. Handlingskompetanse betegner områder som utdanningen har ansvar for å bidra til yrkesutøverens selvstendige fungering. Den nyutdannede operasjonssykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve de oppgaver som står sentralt i yrkesfunksjonen og som er direkte rettet mot pasienter og pårørende.

Handlingsberedskap betegner de områder der utdanningen bidrar til at den nyutdannede operasjonssykepleier har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt forhold til rette gjennom opplæring, kan det forventes at operasjonssykepleier etter endt utdanning kan ta ansvar for disse fagområder.

Omfang og organisering av praksisstudier :
Studietiden i praksis innebærer 40 timers studieinnsats pr. uke med krav om studietid i praksis på 30 timer pr. uke i gjennomsnitt for hver periode.
Praksisstudier er obligatoriske og det aksepteres inntil 10 % fravær.
 

Praksisstudiene utgjør 60 % av studietiden. 90 % av praksisstudiene vil være knyttet til direkte pasientsituasjoner. Den resterende del vil være øvelser i tiltenkte realistiske pasientsituasjoner, for eksempel skadestedsorganisering/ katastrofeøvelse, Klinikk laboratoriet og ved ekskursjoner.

 Praksisstudier knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdelingen:
 • Urologisk, gastroenterologisk og endokrin kirurgi
 • Thorax- og karkirurgi
 • Gynekologi/ obstetrikk
 • Ortopedisk kirurgi
 • Nevrokirurgi
 

 Praksisstudiene kan også omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter og punktpraksis ved anestesi- og oppvåkingsavdelinger.
 Praksisstudier som ikke er knyttet til reelle pasientsituasjoner, bør bl.a. omfatte punktpraksis ved sterilsentral.
 

Høgskolene har ansvar for at studenten får erfaringer fra alle sentrale fagområder, og en tilstrekkelig bredde på sine praksiserfaringer.

 Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter endt praksisperiode har:
 • fått erfaringer med og utviklet kompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner
 • praktisert og videreutviklet sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger under kyndig veiledning og i direkte samhandling med pasienter
 • tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samarbeid med spesialsykepleiere og annet helsepersonell.
 

 Hensikten med praksisstudiene er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse.  Praksisstudiene styres av utdanningens mål.
 

 Praksisstudiene består av:  

•  Vårsemesteret 2013: 300 timer praksisstudier (VPAIO1)
•  Høstsemesteret 2013: 300 timer praksisstudier (VPAIO2)
•  Høstsemesteret 2014: 300 timer praksisstudier (VPAIO4)
•  120 timer valgfri praksis (HPAIO3).

Ansvarsfordeling  

Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, har utarbeidet en samarbeidsavtale mellom høgskolen og praksisstedene som synliggjør forpliktelser og ansvarsfordeling mellom høgskolene og praksisstedene (”Samarbeidsavtale nivå 2” som bygger på ”Strategisk samarbeidsavtale av 17.desember 2004).

Praksisstudier er primært lagt til Sykehuset Innlandet HF, men kan legges til andre sykehus i Helse Sør-Øst RHF ut i fra den til enhver tid samlede kapasitet på praksisplasser i helseregionen.

Veiledning  
Høgskolelærer med videreutdanning innenfor respektive fagområde og som er ansatt ved Høgskolen i Gjøvik, faglærer, har hovedansvar for veiledning av studentene i praksisstudier. I tillegg vil en sykepleier med videreutdanning innen aktuelle fagområde, og som er ansatt ved praksisstedet, daglig veileder/hovedveileder, ha ansvaret for den daglige veiledningen av studenten. Hensikten med veiledningen er at studenten skal gis mulighet til personlig og faglig vekst, til å reflektere over egen praksis, egne handlinger og tilnærming til målgruppen akutt og kritisk syke.
 

Faglærer skal være tilstede ved minimum 3 veiledninger i hver veiledet praksisperiode; målsamtale, midt- og sluttvurdering.

Studentens ansvar  
 • den praktiske del av studiet er obligatorisk og fravær utover 10 % av studietiden må, etter avtale med institutt leder, tas igjen
 • studenten som ikke følger normert studieplan, må søke høgskolen om individuell utdanningsplan.
 • studenten har ansvar for egen læring
 • studenten utarbeider skriftlig studieplan for hver praksisperiode med utgangspunkt i hovedmålsettingen for praksis, videreutdanningens fagplan, egne læringsbehov og tilgjengelige læresituasjoner på praksisstedet
 • studieplan leveres daglig veileder/hovedveileder og faglærer i løpet av uke 1 og gjennomgås med studenten i en målsamtale og godkjennes i uke 2
 • studenten utarbeider en turnus for praksisperioden som bør være i samsvar med daglig veileders, slik at grunnlag for vurdering er best mulig.
 Turnus leveres til praksis og faglærer i løpet av uke 1 til godkjenning.
 • studenten reflekterer over egen læring og skriver dagsplaner som diskuteres med daglig veileder/hovedveileder.
 • studenten skriver en oppsummerende rapport og/eller faglig notat etter hver hospiteringspraksis og denne leveres faglærer i løpet av første uke etter avsluttet hospiteringspraksis.
 • studenten møter skriftlig forberedt til midt- og sluttvurdering
 • studenten har ansvar for å ta initiativ til at hun/han får en kontinuerlig vurdering av sykepleie utført i samhandling med annen spesialsykepleier/sykepleier.
 • studenten melder fra til avdelingen og eventuelt faglærer ved sykdom og dokumentert fravær.
 • Studenten bidrar til faglig utvikling i avdelinger ved å presentere ny forskningsbasert kunnskap knyttet til relevante problemstillinger i avdelingen.
 

 Daglig veileder/hovedveileders   ansvar  
 • undervise og veilede studenten i daglige læresituasjoner i samsvar med studiets mål og retningslinjer
 • orientere studenten om mulige og aktuelle læresituasjoner på praksissted alene og i samarbeid med faglærer
 • delta i tre samtaler/vurderinger med student og faglærer: målsamtale, midt- og sluttvurdering
 • bidra til å skape trivsel og trygghet for den enkelte student
 

 Faglærers ansvar  
 • tilrettelegge og relatere teoriundervisningen opp mot praktiske studier
 • organisere kliniske studier slik at læresituasjonene holder faglige og pedagogiske mål, og påse at studentene har faglige utfordringer som til enhver tid er tilpasset deres kunnskaps- og funksjonsnivå og at det er progresjon i læreprosessen
 • holde praksisfelt orientert om fagplaner
 • medvirke til at studenten under videreutdanning utøver kunnskapsbasert praksis.
 • legge til rette for læresituasjoner i samarbeid med daglig veileder/hovedveileder
 • legge til rette for veiledning, undervisning og vurdering gjennom praksisperiodene
 • bidra til å skape trivsel og trygghet for den enkelte student
 • veilede studenten i å skrive fagnotat og vurdere disse
 • veilede og vurdere pedagogiske framlegg
 • veilede og bistå praksisfeltes sykepleiere i veiledning av studenten
 

Tekniske forutsetninger

Videreutdanningen forutsetter mulighet til bruk av PC med internettillkobling og Fronter benyttes som gjennomgående arbeidsverktøy i informasjon, kommunikasjon og veiledning i studentgrupper og mellom lærer/veileder og studenter. Opplæring i bruk av Fronter vil bli gitt ved studiestart.