Bachelor i drift av nettverk og datasystemer - BDR

Innledning

HiG har siden 1998 hatt en egen studieretning på Bachelor i ingeniørfag - data- «Drift av datasystemer». Siden 2001 har også HiG bygd opp landets ledende akademiske miljø på informasjonssikkerhet, samt styrket sitt eget driftsmiljø i form av en lang rekke nyansettelser av høyt kompetente systemadministratorer på IT-tjenesten. I dette skjæringspunktet mellom den tradisjonsrike dataingeniørutdanningen, det nye sikkerhetsmiljøet og HiGs egen IT-drift, finner vi Bachelor i drift av nettverk og datasystemer – en unik utdanning i nasjonal sammenheng, sterkt fokusert mot å levere de profesjonsorienterte nettverks- og systemadministratorene næringsliv og offentlig sektor etterspør.

Bachelor i drift av nettverk og datasystemer er en utdanning som kombinerer tradisjonell høyere utdanning med fokus på praktiske ferdigheter. Eksempelvis vil studentene lære seg datakommunikasjon og nettverksadministrasjon gjennom blant annet Cisco's CCNA utdanningsprogram (HiG har status som Cisco Regional Academy), og de vil gå gjennom en lang rekke praktiske øvinger innenfor Linux og Windows serverdrift. Alle praktiske ferdigheter forankres innenfor ITIL rammeverket for IT Service Management. ITIL er den ledende standard for 'best practice' innen IT-drift som alle som arbeider innen dette fagfeltet må forholde seg til idag og i fremtiden.

De fleste virksomheter er i dag helt avhengig av fullt operative IT-systemer for å kunne ivareta sin verdiskapning. Det blir et stadig større mangfold av datasystemer internt i organisasjoner og en økende grad av systemer som integrerer ulike virksomheter. Det er derfor et økende behov for spesialister innen drift av eksisterende og integrering av nye løsninger.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng) på lavere grad (Syklus 1) der kandidatene tildeles graden Bachelor i drift av nettverk og datasystemer (engelsk: Bachelor of Science in Network and System Administration).

Etter endt studium er man kvalifisert til å jobbe med planlegging, konfigurering, automatisering og drifting av nettverk og datasystemer i private og offentlige virksomheter.

Forventet læringsutbytte

En uteksaminert kandidat fra Bachelor i drift av nettverk og datasystemer vil ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i form av:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen IT.
• Kandidaten innehar faglige kunnskaper innen programmering, databaser, operativsystemer og nettverk, spesielt rettet mot drift av den infrastruktur som skapes og utgjøres av disse teknologiene.
• Kandidaten har god kjennskap til begrepene skalerbarhet, pålitelighet og sikkerhet.
• Kandidaten kjenner til forskning og utviklingsarbeid innenfor drift av nettverk og datasystemer.
• Kandidaten kan oppdatere og videreutvikle både sine teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter.

Ferdigheter

• Kandidaten kan planlegge og realisere ulike typer mye brukte datanettverk med vertsmaskiner, grunntjenester og standard applikasjoner.
• Kandidaten kan utføre og automatisere oppgaver samt etablere rutiner innen IT-drift i både liten og stor skala, spesielt innenfor rammen av IT service management.
• Kandidaten kan håndtere endringer i infrastrukturer, og integrering av nye datasystemer i eksisterende løsninger.
• Kandidaten kan løse komplekse problemer ved hjelp av abstraksjon, modellering, lagdeling og hierarkier.
• Kandidaten kan jobbe både selvstendig og i samarbeid med andre, i prosjekter og i grupper.
• Kandidaten kan bruke aktuell programvare som verktøy.

Generell kompetanse

• Kandidaten kjenner til etiske problemstillinger innen IT generelt og innen drift av nettverk og datasystemer spesielt.
• Kandidaten kjenner til hvordan IT samspiller med menneske, virksomheten og samfunnet.
• Kandidaten kjenner til begrepene økonomisk og økologisk bærekraftighet.
• Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.
• Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser.

Internasjonalisering

Studentene kan velge å ta 3. eller 4. semester ved en av HiGs samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Forutsetningen er at man finner et studiested som dekker de emnene som inngår i studieplanen det aktuelle semesteret. Tilrettelagt opplegg finnes for University of Wollongong og Edith Cowan University i Australia. Det vil ellers bli gitt nærmere informasjon fra Internasjonalt kontor om aktuelle institusjoner.

5. semester er tilrettelagt for tilreisende internasjonale studenter. Emnene i dette semesteret undervises normalt på engelsk.

Målgruppe

Interesse for de tekniske aspekter ved IT-løsninger og motivasjon til å sette seg inn i stadig nye teknologier er en fordel hvis man skal følge dette studiet. Elever fra videregående skole med interesse for datafag er en klar målgruppe, men studiet passer også folk som etter noen år i yrkeslivet har fattet interesse for drift av dataløsninger og ønsker en grunnutdanning innen dette. Det er ikke nødvendig med forkunnskaper utover kjennskap til vanlig bruk av datamaskin.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse med fordypning i Matematikk R1 (2MX, 2MY eller 3MZ) eller Matematikk (S1 + S2) (se Forskrift om opptak til høyere utdanning § 4-3).

Søkere som mangler fordypningen i matematikk kan søke opptak under forutsetning av at man gjennomfører høgskolens R1-kurs i matematikk som starter noen uker før ordinær studiestart.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet går over seks semestre og gir totalt 180 studiepoeng. Hvert semester består av tre til fire emner som undervises parallelt. Enkelte emner er felles grunnlagsemner innen informatikk og realfag, mens de øvrige emnene er studiespesifikke. Drift av nettverk og datasystemer handler om å få nettverk og datamaskiner til å fungere slik de er forventet å gjøre. For å kunne ta ansvaret for sikker og effektiv drift av løsninger og etablere gode supporttjenester i en organisasjon stilles høye krav. Kandidatene må forstå teknologien, ha
innsikt i den virkeligheten teknologien anvendes innen, og kunnskaper om utforming av driftsadministrative rutiner.
 

Fundamentet i utdanningen er praktiske ferdigheter. Skal man arbeide med IT-drift er det ingen vei utenom gode praktiske ferdigheter, dette er endel av tilnærmet alle emner i studiet.

Studieprogrammet kan videre beskrives som bestående av fem fagsøyler og seks gjennomgående temaer som vist i figuren over. Programmering danner grunnlaget for forståelse av applikasjoner og er nødvendig forutsetning for å kunne automatisere (scripte) rutiner, og forstå objekt-orientering. Objekt-orientering er spesielt sentralt for å forstå brukerkontodatabaser og for å forstå oppbyggingen av operativsystemet Windows. Programmering danner også grunnlaget for å forstå ytelse, spesielt knyttet til søking og sortering som er helt sentralt i all form for datalagring. Databaser er kjernen i enhver forretningskritisk anvendelse og studentene må opparbeide seg detaljkunnskap om både hvordan en database er bygd opp, og hvordan den vedlikeholdes. Operativsystemer og nettverk har alltid vært en del av tradisjonell IT-drift, men disse fagsøylene representerer den økte kompleksiteten som er innført de siste ti årene (virtualisering og cloud computing). Den siste fagsøylen IT Service Management representerer forståelse for omgivelsene man arbeider innen. IT Service Management, representert via ITIL (Information Technology Infrastructure Library), beskriver "best practice" innenfor alle organisasjonsprosesser knyttet til IT-drift, og skaper en kundeforståelse som setter IT-driftsfaget inn i den virkelige verden.
 

Sammen med disse fem fagsøylene har studieprogrammet fem gjennomgående temaer som studentene vil møte gjentatte ganger i mange emner. Disse gjennomgående temaene betraktes som særskilt viktige grunnprinsipper som alle studentene må feste seg ved. Med bærekraftighet menes fokus på både økologisk bærekraftighet (fokus på miljø) og økonomisk bærekraftighet (fokus på økonomiske vurderinger). Datasystemer bruker enormt mye energi, og det kan gjøres mye i all ledd for å redusere de miljømessige konsekvensene knyttet til økt brukt av IT. Samtidig må vi tenke bærekraftighet i forhold til de prosjekter og kalkyler vi må gjøre som IT-driftspersonell. Innføring og endring av datasystemer med være økonomisk fundamentert og imøtekomme de reelle behovene til bedriften. Dette bringer oss over i samarbeidsevne og kundeforståelse.
 

Studieprogrammet vektlegger at studentene skal utvikle gode mellommenneskelige egenskaper og har bred kunnskap om de etiske dilemmaer de vil møte på som systemadministratorer. Profesjonalitet dreier seg også om forståelse for kontinuerlig læring og endring. Selv om sikkerhet dekkes gjerne av egne temaer, må grunnleggende forståelse for tilgangskontroll og pålitelighet gjennomsyre studieprogrammet. Trusselbildet endrer seg stadig og utfordringene er både varige og økende. Med fokus på bedre utnyttelse av tilgjengelig regnekraft (miljømessig bærekraftighet) og sikkerhetsmekanismer, kan fort ytelse bli en oversett faktor. Ytelse dreier seg også om skalerbarhet, evnen til å planlegge infrastrukturer og løsninger som kan håndtere økende belastning, og er lett å gjøre endringer i.

Studentene forventes også å bli gode generelle problemløsere. Enten det dreier som om å designe en best mulig infrastruktur eller feilsøke i en eksisterende infrastruktur, kreves evnen til å håndtere kompleksitet gjennom abstraksjon, modellering, "best practice", standarder og valg av riktige verktøy. Og som siste, og kanskje viktigste gjennomgående tema, er fokus på menneske som skal bruke datasystemet. I og med at det er IT-drifststaben som setter opp systemet til slutt, må forståelse for brukskvalitet og tilgjengelighet for alle sitte i ryggmargen hos studentene.

Studiet består av en rekke emner der hovedmålet er at studentene skal oppnå teknologiforståelse. Emner som Operativsystemer, Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet, samt Informasjonsstrukturer og databaser, gir studentene en bred teknologisk plattform. Forståelse rundt de omgivelsene teknologien anvendes innen gis gjennom emner som Innføring i informasjonssikkerhet, IT service management og Systemutvikling.

Hovedfokus i studiet går likevel på å opparbeide kunnskap og anvendelsesferdigheter innen etablering og videreutvikling av administrative rutiner for drift. For å kunne gjøre dette må kandidatene ha gode programmeringskunnskaper, noe det legges opp til gjennom emnene Grunnleggende og Objektorientert programmering, og Algoritmiske metoder. Forståelse for driftsspesifikke forhold gis gjennom emnene Database- og applikasjonsdrift, Systemadministrasjon og Nettverksadministrasjon, mens studentene oppnår anvendelsesferdigheter ved å avslutte studiet med en bacheloroppgave hvor de anvender kunnskapene til å utforme driftsadministrative rutiner eller gjennomføre forskningsrelaterte aktiviteter innen fagfeltet.
 

Den indre sammenheng mellom emnene kan betraktes slik:

Det er 30 studiepoeng valgbare emner i studiet. Som budsjettansvarlige innen data vil det være en stor fordel med økonomi- og ledelseskunnskaper. Vi anbefaler derfor emner som Økonomistyring, og Ledelse med arbeidslivsjus. Personer som arbeider med drift kommer også ofte i situasjoner der informasjonssikkerhet står sentralt. For studentene er det derfor relevant å følge emner fra studiet Bachelor i informasjonssikkerhet. Man kan også følge emner fra Bachelor i programvareutvikling, da driftspersonell har store fordeler av å ha innblikk i hvordan man utvikler datasystemer. Ellers står man fritt til velge blant alle emner ved Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) der man tilfredsstiller eventuelle forutsetterkrav.
 

Bachelor i drift av nettverk og datasystemer har felles første semester med Bachelor i informasjonssikkerhet og Bachelor i programvareutvikling, og har nært fellesskap med Bachelor i spillprogrammering og Bachelor i ingeniørfag - data. Overgang mellom disse studiene er godt tilrettelagt.

 Arbeids- og undervisningsformer:  

I studiet er det lagt vekt på at studentene skal erfare et mangfold av arbeids- og undervisningsformer. Med bakgrunn i målsettingen om å gi studentene gode holdninger rundt videre læring etter endt studium, er det en fordel at studentene eksponeres for ulike undervisnings- og arbeidsformer. Gjennom studiet vil de derfor erfare varierte læringsformer basert på kvalitetsreformen for høyere utdanning. Studentene vil oppleve:

•  Forelesninger
•  Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
•  Teoretiske og praktiske øvinger i grupper med veileder
•  Ukeoppgaver
•  Obligatoriske øvingsoppgaver
•  Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
•  Store utviklingsorienterte prosjektarbeider
•  Selvstudium

I tilknytning til dette vil studentene også erfare ulike vurderingsformer som tradisjonelle dagseksamener, prosjektoppgaver, mappevurdering og kombinasjoner av disse. Detaljert informasjon om arbeids-, undervisnings- og evalueringsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.