Master i brukersentrert mediedesign - MBMD

Innledning

Vi omgir oss i stadig større grad med medieprodukter og mediesystemer som ikke nødvendigvis har vært designet med utgangspunkt i brukernes forutsetninger, men i all hovedsak for å besørge bestemte tekniske funksjoner. Fra et teknisk synspunkt kan dette være utmerkede innretninger, men alt for ofte forsømmes brukskvaliteten.

I en situasjon der datamaskiner har blitt allemannseie og der «digitale brukergrensesnitt» og «digitale interaksjonsmiljøer» dessuten stadig oftere eksisterer uavhengig av datamaskiner som sådan, er det viktigere enn noensinne å kunne utvikle systemer som åpner for interaksjon basert på høy grad av intuitivitet, brukskvalitet ("usability") og brukervennlighet.
Høgskolen i Gjøviks Master i brukersentrert mediedesign representerer et forsøk på å møte denne utfordringen på en produktiv måte. Studiet kan betraktes som en videreføring og fordypning av bachelorgrad innen informatikk, mediefag eller informatikkbasert medieteknikk.

Studiet er knyttet til fagmiljøet Medieteknologilaboratoriet. Ved Medieteknologilaboratoriet arbeides det med et bredt spekter av tekniske og designmessige forhold ved utvikling og produksjon av digitale og analoge medier, herunder også brukskvalitet i interaksjonsdesign og ergonomi i digitale medier. Laboratoriet kan per i dag skilte med profilert forskning  innen fargeteknologi og bildebehandling, videoprosessering, intelligente systemer, spillteknologi, «tingenes internett» og mobile anvendelser. Fagmiljøet består for det meste av professorer og førsteamanuenser som er forskningsaktive, mange av dem vel anerkjent i sine felt nasjonalt og  internasjonalt. Pågående forskning retter seg både mot tekniske problemstillinger knyttet til utvikling og oppbygging av medietekniske systemer, og mot brukermessige aspekter knyttet til bruk av digitale medier.

Medieteknologilaboratoriet har egen forskningsgruppe innen fargevitenskap www.colorlab.no som også har et av sine forskningsfokus rettet mot universell utforming og brukskvalitet. Medieteknologilaboratoriet samarbeider med Norsk informasjonssikkerhetslaboratorium  (NISlab) og Senter for universell utforming.

Studietilbudet er først og fremst næringslivsrettet, men kan også kvalifisere til arbeid innen offentlig forvaltning og til doktorgradsstudier.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studieprogrammet er et toårig heltidsstudium (120 studiepoeng). Etter bestått studium tildeles kandidaten graden Master of Science i brukersentrert mediedesign.
Studiet kan gjennomføres på deltid ( 3-4 år etter individuell studieplan).

Forventet læringsutbytte

Målet er at studentene etter endt utdanning blant annet skal kunne arbeide som prosjektledere eller som eksperter på brukskvalitet eller brukerorientert informasjonsarkitektur i utvikling av kommersiell programvare, pedagogisk programvare, multimedieapplikasjoner, elektroniske publikasjoner, e-læringsapplikasjoner, e-handelsapplikasjoner, kommersielle og offentlige webtjenester, brukerdialoger i interaktive systemer og brukergrensesnitt for forbrukerelektronikk. De vil også kunne utvikle løsninger for brukergrupper med funksjonshemninger og spesielle behov.

Kunnskaper
1. Etter gjennomført studium er kandidaten i stand til å initiere, lede og utføre brukervennlighetsarbeid og brukskvalitetsarbeid  i prosjekt- og utviklingssammenheng
2. Kandidaten har inngående kunnskaper og kan drøfte og reflektere over menneskelige faktorer og sluttbrukeres behov og forutsetninger ved design av brukergrensesnitt og interaksjonsmiljøer i digitale medier
3. Kandidaten har spesialisert innsikt og god forståelse for forskningsfronten i at avgrenset område som er valgt som tema for masteroppgaven i brukersentrert mediedesign
4. Kandidaten har inngående kunnskap om vitenskapelige teori og metode innen fagområdet brukersentrert mediedesign
5. Kandidaten kan anvende sin kunnskap på nye områder innen brukersentrert mediedesign
6. Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger, eksisterende teorier, metoder og fortolkninger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter
1. Etter fullført studium har kandidaten handlingskompetanse og er i stand til å anvende praktiske metoder for optimalisering av produkter og tjenesters brukskvalitet
2. Kandidaten kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning  
3. Kandidaten kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid innen brukskvalitet på en selvstendig måte
4. Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
5. Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse
1. Kandidaten kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger
2. Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen brukskvalitet eller brukerorientert informasjonsarkitektur
3. Kandidaten kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets utrykksformer
4. Kandidaten kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten  
5. Kandidaten kan bidra i innovasjonsprosesser og til nytenking

Internasjonalisering

For studenter som ønsker å erstatte deler av studietilbudet med et opphold ved universiteter i utlandet, vil det bli lagt til rette for dette i tredje semester.
Studiet vil i utgangspunktet bli tilbudt på norsk, men det må påregnes at noen emner vil undervises på engelsk. Det er ønskelig å kunne tilby studiet til utvekslingsstudenter og på sikt tilby studiet som engelskspråklig master.

Målgruppe

Til dette studiet rekrutteres studenter som er opptatt av digitale medier generelt, brukskvalitet, brukervennlighet og tilgjengelighet spesielt og/eller interesse for arbeid med utviklingsprosjekter.

Studieprogrammet sikter på å rekruttere søkere med fullført bachelorgrad (eller tilsvarende tre-årig utdannelse) innen IT eller mediefag uten tidligere jobberfaring, og som går inn i programmet som en fortsettelse av utdannelsen.  Studiet passer også for personer med arbeidserfaring og/eller erfaring fra prosjekt- og systemutvikling.

Studiet kan også passe for studenter som vil kombinere studier med jobb, derfor er de fleste emner samlingsbasert og det er mulig å gjennomføre studiet på deltid (3-4 år).

Opptakskrav og rangering

Søkere til mastergradsstudiet må ha fullført bachelorgrad eller likeverdig utdanning av minimum tre års omfang som inkluderer 80 stp i mediefag og/eller IT fag (jf forskrift §3 Krav til mastergrad 120 stp).

Fra Høgskolen i Gjøvik gir følgende bachelorprogram grunnlag for opptak til studiet:

1. Bachelor i webutvikling/medieteknologi
2. Bachelor i mediemanagement/medieledelse
3. Bachelor i mediedesign
4. Bachelor i ingeniørfag, datateknikk
5. Bachelor i informasjonssikkerhet
6. Bachelor i drift av nettverk og datasystemer
7. Bachelor i medieproduksjon
8. Bachelor i programvareutvikling
9. Bachelor i spillprogrammering

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Innhold
Studiet fokuserer på praktiske metoder for optimalisering av produkters og tjenesters brukskvalitet og skal sette studentene i stand til å initiere, lede og utføre brukskvalitetssarbeid i prosjekt- og utviklingssammenheng.

Fordi det er et viktig mål at studentene ved fullført studium har en type handlingskompetanse som har relevans i arbeidsmarkedet, inkluderer studiet temaer som etablering av brukervennlige informasjonsarkitekturer og systemutviklingsmetodikk.

Oppbygging
Emnene er organisert som en kombinasjon av forelesninger og seminarer/samlinger. De fleste emnene er  på 10 studiepoeng vil normalt ha 700 sider pensumlitteratur. Mange av emnene har obligatoriske arbeidskrav, for eksempel essay eller laboratoriearbeid. Studentenes arbeidsinnsats forventes å være 45 timer per uke gjennom semesteret.
I studiets første semester møter studentene to av studiets kjerneemner, Brukskvalitet og menneskelige faktorer i interaksjonsdesign (IMT4032) og Brukersentrert informasjonsarkitektur(IMT4042). Informasjonsarkitektur har i senere tid utkrystallisert seg som et sentralt kunnskapsfelt ved utvikling av store og komplekse nettsteder, tunge e-handelsapplikasjoner og interaktive webtjenester. Gjennom  første semester vil studentene også arbeide med vitenskapelige metoder og samfunnsvitenskapelig filosofi (IMT4421 og TØL4002).

I andre semester møter studentene det tredje kjerneemnet i studiet; Metoder for brukersentrert design (IMT5341). I tillegg 2 emner som er felles med masterprogram i Informatikk; Digital Entrepreneurship (IMT4995) og Prosjektstyring (IMT4062). Det er i tillegg mulig å ta et 5 studiepoengs valgemne i 2. semester.

Arbeidet med å utforme masteroppgaven står sentralt i studiet. Det legges stor vekt på at studentene tidlig i studiet kommer i gang med egen skriving.  Gjennom Masteroppgaveseminar og fordypningsemne (IMT5371) i 3. semester, skal studentene arbeide med teoristoff som skal støtte arbeidet med mastergradsoppgaven,  arbeide med utforming av problemstilling, samt begynne å utarbeide et av oppgavens kapitler. Samtidig vil studentene også få oppnevnt veileder til masteroppgaven.

Valgemner kan inngå både i andre og tredje semesteret. Noen emner fra master i informatikk, master informasjonssikkerhet og bachelor i mediedesign kan velges (se valgemnetabell). Andre emner kan vurderes etter søknad, dette gjelder også emner i MSc Sustainable Manufacturing. Det er mulig å inkludere inntil 20 studepoeng fra relevante bachelorprogram (3000-kode), vurderes individuelt etter søknad.

I det fjerde semesteret arbeider studentene under veiledning med mastergradsoppgaven (IMT4901). Arbeidet i det fjerde semesteret forutsetter at alle forutgående emner er bestått. Et absolutt krav er at IMT5371 masteroppgaveseminaret og fordypningsemnet  er bestått, og selve mastergradsoppgaven representerer en faglig progresjon i forhold til studiets praktisk-teoretiske emner (IMT4032, IMT4042 og IMT5341).

Tekniske forutsetninger

Datalab med nødvendig programvare er tilgjengelig ved høgskolen.