Bachelor i ingeniørfag - maskin - BIMAS

Innledning

Høgskolen i Gjøvik startet opp Bachelor i ingeniørfag etter ’Ny rammeplan for ingeniørutdanning’ allerede høsten 2011.

Bachelor i ingeniørfag- maskin har to studieretninger:

1.   Industriell design  (ID) med spesialisering innen konstruksjon og produktutvikling,  ’fra idé til ferdig produkt’.  Fokus er på valg av riktige materialer, konstruksjon og funksjonell design, beregning av styrke, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.
2.   Lean Manufacturing  (LM) med spesialisering innen verdiskapende produksjon. Konstruksjon er her erstattet av emner som fokuserer på prosesser og ledelse.

Maskiningeniørens arbeidsoppgaver
Som maskiningeniør kan en søke jobb i mange ulike bransjer. Det kan være innen konstruksjon, utvikling og produksjonsledelse i verkstedsindustri, produksjonsbedrifter, prosessindustri, offshore- /oljeindustri, konsulentfirmaer samt i kommunale og statlige tekniske etater osv. Som en følge av et høyt investeringsnivå offshore antas behovet for maskiningeniører i mange sektorer å øke i de kommende år.

Vanlige arbeidsoppgaver for maskiningeniøren kan være:

• Konstruksjon, utvikling og forbedring av produkter, konstruksjoner og produksjonsutstyr (ID)
• Kvalitets- og produksjonsledelse (ID, LM)
• Utvikling og effektivisering av produksjonsprosesser (LM)
• Drift av tekniske anlegg (LM)

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudium i Sustainable Manufacturing  ved HiG og andre masterstudier i inn- og utland.

Y-VEI
Nytt i år er opptak via Y-VEI med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis. Y-VEI  starter i juni med et kort forkurs i matematikk og deretter følges opplegget for tresemesterstudentene i 1. studieår. For de som søker opptak via Y-VEI vil emnet Norsk for Y-VEI være obligatorisk  i tillegg. Det kan søkes fritak for inntil 20 stp. og ved behov kan det utarbeides individuelle utdanningsplaner i forbindelse med innpassing for y-veistudenter.

Studieretning for Lean Manufacturing vil være et godt valg for denne gruppen.

Studiets varighet, omfang og nivå

• Studiet er på bachelornivå (syklus 1) med normert studietid 3 år.
• Studiet gir totalt 180 studiepoeng og fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – maskin, Industriell design/Lean Manufacturing” 
• Studiet følger Ny rammeplan for ingeniørutdanning av 2011 hvor nivå , læringsutbytte, struktur og innhold er beskrevet.

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

• Har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.
• Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
• Har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis..

Ferdigheter

• Kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
• Behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
• Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• Kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
• Kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

• Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Femte semester er tilrettelagt slik at studenten kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave). Hig har avtaler med flere studiesteder, for Maskin kan disse være aktuelle:

• CERN, Geneve, Sveits
• FhS Fachhochschule Schmalkalden, Tyskland
• University of Wollongong, Australia
• USA, for oversikt se Internasjonalt kontor ved HiG 
• UK, University of Newcastle upon Tyne

Målgruppe

Søkere fra videregående skoler, studenter fra teknisk fagskole og studenter som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning.

For søkere med relevant fagbrev er studiet tilpasset gjennom Y-VEI.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

• Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
• Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
• Y-vei: For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.  

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

Innhold fordelt på studieår  

Første studieår:  

Alle ingeniørutdanningene ved HiG

Ingeniørrollen : Gjennom forelesninger, øvinger og et gjennomløpende prosjekt skal studentene bli kjent med ingeniørens arbeidsområder og arbeidsmåter og bli bevisst på å se konsekvenser av ulike teknologiske løsninger.

Begge studieretningene på maskin
Materiallære  og Produksjonsmetoder  er typiske ingeniøremner som gir kunnskaper for valg av materialer og fremstilling av produkter. Matematikk 1 og Matematikk 2  gir et grunnlag for anvendelse i ingeniørfagene. Mekanikk  gir kunnskap og ferdigheter i beregning av krefter og påkjenninger i konstruksjoner. *) for LM kan emnet byttes ut med et økonomi- eller ledelsesemne

Andre studieår :
Begge studieretningene på maskin
Dataassistert design  fokuserer på modellering av maskiner og utstyr i 3D med bruk av SolidWorks. Programmet deles ut gratis til studentene. Ingeniørfaglig systememne  har fokus på kvalitetsledelse og vitenskapelige metoder. Fysikk/Kjemi  gir innføring i beregning av bevegelser, svingninger, væskemekanikk og varmeoverføring, samt grunnlag i kjemi

Industriell design (ID)
Styrkeberegning  bygger på Mekanikk og Materiallære, emnet gir kunnskaper og ferdigheter i å dimensjonere maskindeler. Elementmetoden  gir kunnskaper og ferdigheter i anvendelse av avansert programvare (ANSYS) for å beregne og dimensjonere maskindeler.

Lean Manufacturing (LM)
Teknologiledelse  gir kunnskaper innen styring og drift av produksjonssystemer. Utviklingsprosjekt Læring I Bedrift (LIB)  øver opp ferdigheter ved at studentene bruker sine kunnskaper på aktuelle oppgaver knyttet til bedrifter og virksomheter.

Tredje Studieår :

Begge studieretningene har 3 valgemner i høstsemesteret (ett emne kan evt. tas i vårsemesteret). Forslag til emner er satt opp i egen tabell. Det er mulig å velge emner som bidrar til faglig spesialisering i dybde eller i bredde.

Industriell design (ID)
Design av dynamisk påkjente konstruksjoner  gir kunnskaper og ferdigheter i utmatting av konstruksjoner.

Lean Manufacturing (LM)
Statistisk prosesstyring  er viktig for å kunne kartlegge og styre prosesser.

Bacheloroppgave 20  : Dette er en større avsluttende oppgave som gjøres i samarbeid med bedrifter og virksomheter. Oppgaven tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger. Studentene jobber i grupper og bruker kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet. Det er krav til antall opparbeidede studiepoeng for å kunne ta denne oppgaven (100 stp).

Næringsrelaterte oppgaver
Høgskolen i Gjøvik ligger i en region med et større antall vareproduserende og høyteknologiske virksomheter som Kongsberg Automotive, Benteler Aluminium Systems Norway, Sintef Manufacturing Raufoss, NCE Raufoss osv. Disse virksomhetene er i front på utvikling nye produkter basert på avansert material- og produksjonsteknologi. Det er etablert nettverk mellom høgskolen og et stort antall lokale virksomheter. Studentene vil derfor kunne tilbys oppgaver hvor de løser aktuelle, næringsrelaterte ingeniøroppgaver.

Laboratoriearbeid/praksis
Studenten skal kunne omsette teoretiske kunnskaper til praksis. En viktig arena er bedrifter og virksomheter i regionen som åpner for ekskursjoner, relevante oppgaver og veiledning. HiG har også egne laboratorier som brukes til oppgaver innen måleteknikk, materialtesting, bearbeiding, innovasjon osv.
 
Mastergradsstudier

Studentene fra begge studieretningene er kvalifisert for opptak til Mastergradsstudium innen Sustainable Manufacturing ved HiG og for teknologimaster i inn- og utland (Matematikk 3 kan kreves).

Gjennomføring av studiet
Studiet krever stor grad av tilstedeværelse, studentene tilbys også god oppfølging gjennom veiledning fra faglærer og læringsassistenter. Videre vil innleveringer og obligatoriske oppgaver kommenteres og evt. karaktersettes, hvis de er en del av karaktervurderingen. Jevnt arbeid gjennom studieåret viser seg å gi en bedre progresjon i læring enn lesing foran en avsluttende eksamen.

Det kan ved behov lages individuelle utdanningsplaner som tilpasses studentens tidligere kompetanse.

Studiekvalitet
Studiekvalitet bygger på følgende pilarer:

• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Kvalitetssystem og involvering av studentene
• Aktivt samspill med partnere i industri og næringsliv ved utvikling av studiet
• Forskningsbasert undervisning

Forskningsbasert undervisning
Gjennom undervisning og praksis vil studentene få innsikt i teknologiutvikling. Studentene blir introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre laboratoriearbeid og enkle FoU-arbeider. Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, bruk av litteratur og referanser. I siste studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer inngår.

Tekniske forutsetninger

Studenten må ha tilgang til datamaskin (fortrinnsvis bærbar PC med dedikert grafikk). HiG tilbyr et antall maskiner på PC-lab. De fleste innleveringer/rapporter skal leveres til digital læringsplattform i spesifisert format.