Bachelor i ingeniørfag - maskin, fleksibel - BIMAS-F

Innledning

Fleksibel, nettbasert utdanning innebærer at høgskolen tilrettelegger for både fysiske læringsarenaer og et nettbasert læringsmiljø. Studentene må regne med å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for gjennomføre ulike laboratoriearbeider og øvelser. Se beskrivelser i ’Innhold fordelt på studieår’.
Studiet organiseres gjennom egen læringsplattform (Fronter), hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av bosted. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer mer direkte mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.
Høgskolen i Gjøvik startet opp Bachelor i ingeniørfag etter ’Ny rammeplan for ingeniørutdanning’ allerede i 2011.

Industriell design er en studieretning som legger hovedvekt på bærekraftig konstruksjon og produktutvikling. Ingeniøren skal kunne beherske prosessen fra ’idé til ferdig produkt’. Det krever ferdigheter innen materialvalg, funksjonell utforming av produkter, avanserte beregninger (manuelt/dataverktøy), simuleringer og produksjonsmetoder. Ledelsesfag fokuserer i tillegg  på ’Lean’ tankegang for konstruksjon og produksjon.

Maskiningeniørens arbeidsoppgaver
Som maskiningeniør kan en søke jobb i mange ulike bransjer. Det kan være innen konstruksjon, utvikling og produksjonsledelse i verkstedsindustri, produksjonsbedrifter, prosessindustri og offshore- /oljeindustri, samt i konsulentfirmaer, i kommunale og statlige tekniske etater osv. Som en følge av et høyt investeringsnivå offshore antas behovet for maskiningeniører i mange sektorer å øke i de kommende år.

Vanlige arbeidsoppgaver for maskiningeniøren kan være:

  • Konstruksjon, utvikling og forbedring av produkter, konstruksjoner og produksjonsutstyr
  • Kvalitets- og produksjonsledelse

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudium i Sustainable Manufacturing   ved HiG og teknologimastere i inn- og utland.

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Studiet er et deltidsstudium på bachelornivå (syklus 1) med normert studietid 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % i forhold til en heltidsstudent.
  • Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole- og universitetssystemet, noe som tilsvarer tre års heltidsstudier
  • Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag- maskin, industriell design”, og følger Ny rammeplan for ingeniørutdanning av 2011 hvor nivå , læringsutbytte, struktur og innhold er beskrevet.

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

  • Har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.
  • Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
  • Har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
  • Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis..

Ferdigheter

  • Kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
  • Behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
  • Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
  • Kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
  • Kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

  • Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
  • Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Studentene kan tilbys heltidsstudier i utlandet i 7. semester, det er også mulig med forlengelse til og med 8. semester etter avtale (Bacheloroppgave).  Hig har avtaler med flere studiesteder, for Maskin kan disse være aktuelle:

Målgruppe

Studiet retter seg primært mot kandidater som vil skaffe seg ingeniørutdanning uten å måtte flytte til et studiested. Det er en fordel med bakgrunn og yrkeserfaring innen maskinteknologi.

Studiet vil stille krav til selvstendighet og mulighet til å avsette tilstrekkelig tid til gjennomføring.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler. 

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

Emne  (krav)

Fellesemner  (30 stp) alle studieprogram

Matematikk1 (10), Ingeniørrollen (10), Ingeniørfaglig systememne (10)

Programemner  (50 stp)

Matematikk 2 (10),  Fysikk og kjemi (10), Økonomi/statistikk (10), Materiallære for ingeniører (10), Dataassistert design (10)

Tekniske spesialiseringsemner (70 stp)

Produksjonsmetoder (10), Mekanikk (10), Styrkeberegning (10), Elementmetoden (10), Design av dynamisk påkjente konstruksjoner (10), Bacheloroppgave (20)
 

Valgfrie emner (30 stp)

Anbefalte emner (30 stp) er satt opp i emnetabellen, andre valg mulig for emner som bidrar til faglig spesialisering.

Endringsledelse (10), Prosjektledelse (10), Fordypningsprosjekt LIB (10), Bedrifts- og forretningssystemer (10), Nyskapning og entreprenørskap (10), Ledelse med arbeidslivsjus (10), Matematikk 3

Sum 180 stp

Innhold fordelt på studieår  

Første studieår:  
Ingeniørrollen : Gjennom innføringer, øvinger og et gjennomløpende prosjekt skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i ’ingeniørkunsten’ og kunne arbeide metodisk for å komme frem til resultater. Det gjennomføres én obligatorisk labuke. Realfagene Matematikk 1  og Matematikk 2   gir et grunnlag for anvendelse i ingeniørfagene. Mekanikk   gir kunnskap og ferdigheter i beregning av krefter og påkjenninger i konstruksjoner
 
Andre studieår:  
Materiallære gir kunnskaper for valg av materialer. Realfaget Fysikk/Kjemi gir basiskunnskaper for senere emner innen styrkeberegning.
Statistikk/økonomi  gir basiskunnskaper som anvendes i styring og optimalisering av prosesser. Produksjonsmetoder  gir kunnskaper i fremstilling av produkter. Det gjennomføres en 4 dagers samling.

Tredje  studieår:
Dataassistert design gir kunnskaper og ferdigheter i modellering av maskiner og utstyr i 3D med bruk av SolidWorks. Programmet deles ut gratis til studentene. Det avholdes inntil 3 obligatoriske samlinger. Styrkeberegning  bygger på Mekanikk og Materiallære, emnet gir kunnskaper og ferdigheter i å dimensjonere maskindeler. Elementmetoden  gir kunnskaper og ferdigheter i anvendelse av avansert programvare (ANSYS) for å beregne og dimensjonere maskindeler. Ingeniørfaglig systememne  gir kunnskaper og ferdigheter i kvalitetsledelse og vitenskapelige metoder.
Det er ett valgbart emne i høstsemesteret (kan også tas i vårsemester), anbefalt emne er Teknologiledelse
 
Fjerde studieår
Det er to valgbare emner i høstsemesteret (ett emne kan evt. tas i vårsemester).  Det er da mulig enten å fordype seg innen et område eller å gå i bredden (eks. ledelse og økonomiemner). Design av dynamisk påkjente konstruksjoner  gir kunnskaper og ferdigheter  i utmatting av konstruksjoner. Bacheloroppgave 20 : Dette er en større avsluttende oppgave som  gjøres i samarbeid med bedrifter og virksomheter. Oppgaven tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger fra næringslivet. Studentene  kan jobbe i grupper og bruke kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet. Det er krav til antall opparbeidede studiepoeng for å kunne ta denne oppgaven (100 stp).

Samarbeid med næringslivet
Hig har et nært samarbeid med et stort antall bedrifter i regionen. Dette gjør at oppgaver og prosjekter gjennom studiet er forankret i aktuelle problemstillinger fra næringslivet. Dette gjelder også innholdet i studiet som gjenspeiler aktuelle behov.

Mastergradsstudier  
Studentene er kvalifisert for opptak til Mastergradsstudium i Sustainable Manufacturing ved HiG  ( fra 2012) . Dette studiet går bare på Campus. Merk at noen mastergrad-studier krever Matematikk 3.
 
Nettbasert studium, praktisk tilrettelegging  
Desentralisert og fleksibel utdanning innebærer at høgskolen tilrettelegger for et nettbasert læringsmiljø. Eksamen tas primært på Campus, men det legges til rette for mulighet til å gjennomføre eksamen lokalt.

Studentene må også regne med å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for å gjennomføre ulike laboratoriearbeider. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet. Se oversikt over samlinger på http://www.hig.no/studietilbud/teknologi/bachelor/fleksibel

Videre vil studiet organiseres gjennom egen læringsplattform (Fronter), hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten, hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

  • Tilgang til bærbar PC med 4Gb minne og dedikert grafikkort med 1 Gb minne, muligheter for lydavspilling og Web-kamera. Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde. Merk at for teknisk programvare brukes Windows 7.
  • Programvare: Microsoft Office anbefales (alternativer kan brukes, men funksjonalitet kan ikke garanteres). Diverse avspillingsprogrammer kan lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc). Ulike fagprogrammer vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.  Flere Microsoft-produkter kan lastes ned gratis (ikke Office), det samme gjeldet SolidWorks DAK-program.

Emnetabeller

Emnetabell for bachelor i ingeniørfag - maskin - studieretning industriell design 2012-2016

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
TØL1001 Ingeniørrollen O 10              
REA1141F Matematikk 1 for fleksibel ingeniørutdanning O 10              
REA2071 Matematikk 2 for bygg og maskin O   10            
BYG1063 Mekanikk O   10            
TEK2011 Materiallære for ingeniører O     10          
REA2101 Fysikk og kjemi O     10          
SMF2251F Statistikk og økonomi O       10        
TEK2111 Produksjonsmetoder O       10        
TEK1002 Dataassistert design O         10      
TEK2001 Elementmetoden O         10      
TEK2031F Teknologiledelse V         10      
TEK2021 Styrkeberegning O           10    
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10    
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
TEK3011 Design av dynamisk påkjente konstruksjoner O               10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O               20
Sum: 20 20 20 20 30 20 20 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
SMF1301F Bedrifts- og forretningssystemer V             10  
SMF1212F Prosjektledelse V             10  
SMF1301F Bedrifts- og forretningssystemer V             10  
SMF3012F Organisasjonspsykologi og endringsledelse V             10  
SMF2051F Ledelse med arbeidslivsjuss V           10   10
Sum: 0 0 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Det er mulig å ta valgemner både i høst og vår semesteret. Her er et forslag til valgbare emner, men andre emner som bidrar til faglig spesialisering kan også velges.