Årsstudium i BIM (BygningsInformasjonsModellering) - ÅRBIM

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen benytter uttrykket ”BIM” som står for ”bygningsinformasjonsmodellering”, men mer presist handler det om å benytte InformasjonsModellering (IM) fra "vugge til grav" (forprosjekt, prosjektering, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold, ombygging og riving). Et annet mye brukt ord for å beskrive det samme er buildingSMART. Dagens moderne samfunn har i økende grad et behov for modellering. Det understøttes av forhold som krav om kvalitetssikring og livsløpsbetraktninger, nye krav gjennom ulike lover og regler. Stortingmelding 28 (2011-2012) "Gode bygg for eit betre samfunn" legger stort og konkret press på aktørene innen bygg, anlegg og eiendom.

Sammenlignet med andre næringer viser byggenæringen en negativ utvikling i produktiviteten. Undersøkelser og erfaringer viser at det vil være store besparelser ved å bruke BIM i større grad. For å få ut ønskede gevinster kreve kunnskap om BIM som verktøy og metodikk. Store byggherrer som Statsbygg, Forsvarsbygg, helseforetakene og Statens Vegvesen er av de som leder an og legger økende press på aktørene i bransjen. 

I det nylig avsluttede Byggekostnadsprogrammet var økt produktivitet ett av tre fokusområder. 40 forbedringsprosjekter ble gjennomført for å finne løsninger på problemene byggenæringen har med blant annet byggefeil, og den negative produktivitetsutviklingen. Flere av de gjennomførte prosjektene i Byggekostnadsprogrammet hadde fokus på BIM og hvordan disse kunne bidra til økt produktivitet i byggenæringen.

Byggenæringen tar nå på alvor inn over seg at det er et behov for nytenkning, og nye verktøy og metoder. BIM brukes i stadig økende grad som et svar på å snu den negative trenden. En av de store utfordringene er manglende kompetanse, spesielt på bestillersiden (byggherre/-eier), men også blant de andre aktører i næringen som arkitekter, rådgivere, entreprenør og byggvareleverandører.

Studiet retter seg i hovedsak mot utøvere som kan knyttes til anvendelse av intelligent modellering i Bygg- og anleggsnæringen. Fokus i studiet er ikke primært rettet mot å bruke programvare, og det legger mye vekt på god helhetlig forståelse og hvordan BIM kan utnyttes i ulike sammenhenger. Studenten vil få kompetanse i bruk av åpne, internasjonale standarder, samt samordning og optimalisering av alle tilknyttede prosesser. Ved hjelp av BIM belyses hvordan byggeprosesser kan effektiviseres og hvordan det kan spares betydelige ressurser samtidig som resultatene får høyere kvalitet.

I økende grad pålegger større byggherrer at utøverne i næringen skal benytte BIM i noen eller alle deler av byggeprosessen, og dette krever at mange utøvere skaffer seg god BIM-kompetanse. Det krever også at byggherren kan kvalitetssikre og ta i bruk de leveranser de selv bestiller på best mulig måte.

BIM kan anses å berøre alle ingeniørbransjer, og aksepten for å bruke BIM i byggeprosjekter vokser veldig raskt pga de nevnte fordelene.

Studiets faglige grunnlag og idégrunnlag

Studiet gir en grunnleggende utdanning i prinsippene for informasjonsmodellering av bygg og anlegg. En rekke emner knyttes sammen for å forklare informasjonsmodellering og for å knytte disse med databaseteknologier og dermed med den nødvendige tenkemåte. Innføringen skal gi studentene et fundament til å ta i bruk internasjonalt standardiserte buildingSMART-teknikker.

Studiet er lagt opp som en nettbasert videreutdanning. Teorien som gis i begynnelsen er av generell karakter, mens størstedelen av studiet fokuserer på relevante prosjektoppgaver og case-studier knyttet til bygg- og anleggsnæringen.

Studiets varighet, omfang og nivå

Varighet

Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 2 år.

Omfang  

Studieprogrammet gir totalt 60 studiepoeng i høgskole- og universitetssystemet. Dette tilsvarer ett års heltidsstudier.

Nivå

Studiet ligger i syklus 1 (lavere grad), og fører alene ikke til noen egen grad.

Forventet læringsutbytte

Etter gjennomført studium forventes studenten å kunne følgende knyttet til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap    

• Knytting av BIM til eget fagområde
• Kjenne til hovedtrekkene i BIM-historien fram til i dag, samt gjøre rede for dagens og morgendagens utfordringer knyttet til praktisk bruk av BIM.
• Forklare og bruke kunnskap om sentrale BIM-temaer, aktuelle BIM-problemstillinger, BIM-prosesser og aktuelle verktøy og metoder innen fagfeltet
• Forstå og gjøre rede for grunnleggende kunnskap og kompetanse som trengs innen informasjonsmodellering, aktuelle databasekonsepter, samhandling og digital dataflyt innen bygg- og anleggsbransjen
• Bruke praktisk buildingSMART-kunnskap som er relevante for bygg- og anleggsbransjen, private entreprenørfirmaer og offentlig virksomhet
• Vise oversikt og basisforståelse for de mest benyttede dataformater innen BIM
• Teoretisk forståelse og praktisk innsikt på et slikt nivå at kandidaten kan følge med og oppdatere sin kunnskap innen fagfeltet på egen hånd
• Forstå og drøfte databaseprinsipper og aktuelle databasekonsepter, samhandling og digital dataflyt innen bygg- og anleggsnæringen
• Anvende BIM-kunnskap til å vurdere og gjennomføre oppgaver innen praktiske bygg- og anleggsprosjekter
• Beskrive de mest benyttede dataformater og kjenne til de mest vanlige dataprogrammer innen BIM
• Utvikle og vise grunnleggende og praktisk kunnskap i 2D/3D-digital modellering, inkludert visualisering
• Gjennomføre organisering og etablering av praktiske BIM-modeller, mht objektorienterte og/eller lagbaserte prinsipper
• Utarbeide tegninger fra BIM-modeller
• Gjøre rede for standardiserte beskrivelse- og dokumentasjonssystemer som bransjen bruker
• Kjenne til hvordan BIM-modelleringsteknologi passer inn i BA-bransjen
• Gjøre rede for kollisjons- og konfliktkontrollverktøy
• Forstå ulike skanningsteknikker og anvendelse i BIM-sammenheng
• Praktisere/ bedømme synergi av metodisk prosjektarbeid og rapportskriving
• Analysere teoretiske og praktiske BIM-prosjekter
• Forstå forskjellen på proprietær (lukket) BIM og åpen BIM 
• Reflektere over ulike nivåer av BIM-bruk og når det er hensiktsmessig å bruke og når det eventuelt ikke er det.

Ferdigheter

• Ha grunnleggende, praktiske ferdigheter innen 2D/3D-tegning med tilhørende BIM-basert objektorientert modellering innen noen utvalgte programsystemer innen bygg og anlegg
• Utarbeide gode rapporter med tilhørende kildehenvisninger knyttet til prosjektarbeid
• Anvende BIM-terminologi til å modellere og presentere fagstoff.
• Anvende teoretisk og praktisk BIM-kunnskap til å løse fagrelaterte utfordringer og oppgaver både enkeltvis og gjennom samarbeid.
• Mestre og vise ferdigheter i et utvalg BIM-programmer (blant annet ArchiCad eller Revit, Solibri og dRofus)
• Importere og eksportere BIM-informasjon ved hjelp av standardiserte dataformater mellom ulik programvare
• Anvende BIM-teori i kombinasjon med praktisk modellarbeid i dataprogrammer som TIDA, Solibri, dRofus, ArchiCad eller Revit
• Eksportere data fra modeller i henhold til standardiseringssystemer
• Kunne planlegge og gjennomføre BIM-prosjekter selvstendig

Generell kompetanse

• Inneha og vise grunnleggende databaseforståelse
• Vise god generell kompetanse om ulike dataformater og datautveksling mellom disse
• Planlegge og gjennomføre BIM-prosjekter enten selvstendig eller ved samhandling i et team
• Utføre og lede B/A-oppgaver og ivareta tverrfaglige lederfunksjoner knyttet til buildingSMART-prinsipper hos byggherrer, entreprenører og i offentlige etater
• Vise selvstendighet og evne til å presentere etablerte digitale BIM-modeller på en god måte
• Realisere fordeler av BIM-fagkunnskap og ferdigheter på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, evne til refleksjon og kritisk tenkning i caserapport

Internasjonalisering

Ikke tilrettelagt for utveksling, men noen emner kan tilbys på engelsk.

Målgruppe

Ulike aktører i eller i tilknytning til bygg- og anleggsbransjen eller andre institusjoner, organisasjoner, foretak, bedrifter mm.

Opptakskrav og rangering

Generell studiekompetanse eller realkompetanse 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp for å fylle næringslivets behov for praktisk buildingSMARTkompetanse.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle innovasjonsarbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser. For å fremme en forsknings- og innovasjonsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentens viser helhetlig tenkning, selvstendighet og god litteratur- og referansebruk.

Oppbygning, innhold

Tabellen nederst viser innhold og omfang i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet. Det legges opp til minst to samlinger hvert semester. Samlingene avholdes ved Høgskolen i Gjøvik med varighet 1-3 dager.

NETTBASERT UTDANNING

Nettstudenten

Studiet er tilrettelagt for at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student. En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold. Nettbasert læring  Utdanningen bygger på at nettet er den sentrale læringsarena for studenten. Her vil man finne all informasjon av både administrativ og faglig art, faglige artikler og oppgaver, verktøy for kommunikasjon og for innlevering av obligatoriske studentarbeider og eksamener. Studenten må selv holde seg orientert om ulike hendelser i studiet ved kontinuerlig å besøke læringsplattformen.Det er derfor av avgjørende betydning at studenten på et tidlig tidspunkt tilegner seg ferdigheter og holdninger i bruk av nettet som læringsarena.

Veiledning

Veiledning blir tilbudt ved flere forskjellige metoder. Dette kan være både synkron og asynkron, ved teknologier som diskusjonsforum, prat (chat), webkonferanse etc.

Samlinger

En del av læringen foregår på samlinger. Dette kan for eksempel være forelesninger, innlæring av holdningsbaserte forhold, ferdighetstrening som ved innøving av faglig software og laboratoriearbeid. Generelt vil hvert enkelt emne innledes med en startsamling over 1 – 2 dager. Regelen er to samlinger a to dager i halvåret.

Pedagogiske metoder

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom moderne, digitale, interaktive web-metoder, i tillegg til konsentrerte samlinger med felles forelesninger, øvelser og veiledning. Prosjektoppgaver skal løses enkeltvis og i grupper etter individuelle behov og med fokus på realistiske problemstillinger. Fagmiljøet jobber kontinuerlig med å ta i bruk elektroniske, pedagogiske hjelpemidler. Dersom det lar seg gjøre, knyttes studentaktiviteten mot bidrag til pågående forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU-prosjekter). Teoriemnene i studiet tilbys samtidig for flere kull (enten delvis eller i sin helhet), slik at studentene har mulighet å oppnå læring på tvers av studentkull. IKT brukes intensivt for deler av studiet, og dette krever at studentene enten har, eller raskt har evne til å skaffe seg gode ferdigheter i bruk av konvensjonell tekstbehandling, regneark, e-post og internett-verktøy. I tillegg kreves egen bærbar PC med mulighet for oppkobling i skolens trådløse datanett. Markedsledende programvare brukes i stor grad gjennom hele studiet. Lisenser til nødvendig programvare ordnes av fagmiljøet.  

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av Internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

• Tilgang til bærbar PC med muligheter for lydavspilling og Web-kamera
• Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde

Software:

• Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc)
• Ulike fagprogrammer (Revit, ArchiCad, Solibri, dRofus med flere) som tilbys som gratis studentlisenser i studietida